HØY GJENNOMSNITTSALDER: Nobelkomiteens medlemmer har vært sekretær Olav Njølstad, Tone Jø¸rstad, Thorbjø¸rn Jagland, Inger-Marie Ytterhorn, Henrik Syse (nestleder) og Berit Reiss-Andersen (leder). Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
HØY GJENNOMSNITTSALDER: Nobelkomiteens medlemmer har vært sekretær Olav Njølstad, Tone Jø¸rstad, Thorbjø¸rn Jagland, Inger-Marie Ytterhorn, Henrik Syse (nestleder) og Berit Reiss-Andersen (leder). Foto: Vidar Ruud / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Nobelkomiteen

Ungdom blir ikke hørt i de store spørsmålene om hvordan man kan skape fred

Snittalderen i Nobelkomiteen er 65,4 år. Det ville vi ikke akseptert i noe annet utvalg eller noen annen komité som velges av Stortinget.

Meninger

De siste ukene har det vært mye snakk om Carl I. Hagens kandidatur til Nobelkomiteen. Skal han få være med, eller må han stå i gangen og vente på annonseringen av fredsprisvinneren som oss andre?

LNU-LEDER: Rode Margrete Hegstad.
LNU-LEDER: Rode Margrete Hegstad. Vis mer

Nå har Stortinget omsider landet på at han ikke skal med, men i all diskusjonen om hvorvidt man mener Hagen er en egnet kandidat til Nobelkomiteen eller ikke, er et viktig perspektiv blitt borte. Det generelle aldersperspektivet.

Snittalder i Nobelkomiteen: 65,4 år. Om man ikke regner med varaene. Da er snittalderen nærmere 70 år.

Den alderssammensetningen er jeg villig til å påstå at vi ikke ville akseptert i noe annet utvalg eller noe annen komité som velges av Stortinget. Nå kan man si at det kanskje ikke er i Nobelkomiteen ungdommen skal gjøre sin entré i offentligheten, eller påpeke at Nobelkomiteen ikke er den viktigste arenaen ungdom ikke blir hørt på i dag. Men det er ikke poenget.

Med en for lik alderssammensetning mister vi viktige perspektiver. Ungdom er ei gruppe som ikke blir hørt i de store spørsmålene om hvordan man kan skape fred – verken i Nobelkomiteen eller på andre arenaer.

Det er et paradoks når vi vet at det aldri har vært flere ungdommer i verden enn det er i dag, og at ungdom ofte er de som rammes hardest av krig og konflikt. Det er ikke 60-åringene som står på begge sider av frontlinja i en krig. Det er ikke de som mister muligheten til å gå på skole eller muligheten til å få sin første jobb for å forsørge familien. Det er ungdommen. Så hvorfor er det så vanskelig å la oss være med og skape fred?

Dette er ikke bare noe vi i LNU har funnet på i et ungdomsidealistisk vakuum, hvor vi tenker at unge stemmer er løsningen på alle verdens kriger og konflikter. Dette er en politisk retning som også Norge har forpliktet seg til å følge. Lørdag er det to år siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet. Gjennom den forplikter alle FNs medlemsland seg, inkludert Norge, til å jobbe for at ungdom lyttes til i spørsmål om krig og konflikt.

Vi har gjort noe liknende før, og det fungerte. Sist var det kvinner som trengte en tydeligere stemme i spørsmål om fred. Både internasjonalt og på hjemmebane har Norge blitt et foregangsland på likestilling og kvinnerepresentasjon i fredsarbeid. Det kan vi også bli på ungdomsrepresentasjon.

I dag ville ingen akseptert en Nobelkomité bestående av bare menn, selv om dette var regelen fram til vi fikk vårt første faste kvinnelige komitémedlem i 1950. Vi burde heller ikke akseptere en komité som utelukkende består av folk over 50.

Kjære utenriksminister Ine Eriksen Søreide – vi er klare til å legge en plan for hvordan Norge kan bli et foregangsland også på ungdomsmedvirkning. Det er bare å ringe.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook