Ungdom bryr seg ikke om Ibsen

«Ungdom i dag er vant til actionspekka underholdning og har vanskelig for å oppdage de underliggende temaene i Ibsens dramaer.» Det skriver disse fire elevene etter et forskningsprosjekt i videregående skole.

I ANLEDNING Ibsen-året har det offentlige brukt store summer på å promotere Ibsens betydning. Men dette har altså ikke gitt avkastning hos ungdommen.

Grunnen til at vi ville forske på ungdommens forhold til Henrik Ibsen, var en tegning av en mann som skyter Ibsen. Tegningen så vi i Skoleboka, en bok som er delt ut til all ungdom på alle videregående skoler i hele Østfold.

Vi bestemte oss for å finne ut hva ungdom egentlig synes om Henrik Ibsen. Er han virkelig så ille? Hva vet de om han? Lærer de om han på skolen? Og hva synes ungdom selv om tegningen der Ibsen blir skutt?

Ved hjelp av en spørreundersøkelse som vi sendte til 250 VK1-elever i Fredrikstad, håpet vi å skaffe oss mer kunnskap om hva ungdom egentlig vet om Norges mest kjente forfatter.

Alle våre informanter har hørt om Ibsen. 99 prosent vet han heter Henrik. 95 prosent vet han var forfatter. Men bare 60 prosent vet han levde på 1800-tallet. Spørreundersøkelsen vår inneholdt 18 spørsmål som omhandlet Ibsen som person, hans diktning og personlige meninger om han. Noe vi fant ut var at kunnskapsnivået blant ungdom var overraskende lavt. Kun 29 prosent av alle vi spurte svarte rett på spørsmålet om hvilke stykker Ibsen hadde skrevet.

VI FANT UT at jenter vet mer enn guttene om Henrik Ibsen. Stort sett var guttene mer negativt innstilt til Ibsen enn jentene. 87 prosent av guttene og 71 prosent av jentene vi spurte svarte at de er lite eller ikke interesserte i Ibsen i det hele tatt. Det var også flere jenter som ville lære mer om Ibsen på skolen, enn gutter. 86 prosent av guttene og 73 prosent av jentene vil ikke lære mer.

I spørreundersøkelsen stilte vi 18 spørsmål, hvor elevene fikk ulike avkrysningsruter for svaralternativene. Spørreundersøkelsen ble sendt til 50 elever på hver av linjene, til sammen 300 spørreundersøkelser. Vi fikk tilbake 250 besvarte undersøkelser. Vi valgte å sende den til vår egen skole, Glemmen vgs, siden det er en stor skole med mange ulike linjer og mange ulike mennesker. For å få resultater fra elever ved allmenne fag sendte vi også spørreundersøkelsen til Frederik II vgs i Fredrikstad.

Vi kalte forskningsgruppen vår for Nora, inspirert av hovedpersonen i skuespillet «Et dukkehjem», et av Henrik Ibsens mest kjente verk.

Vi laget vårt eget nettsted til forskningsprosjektet, hvor vi la ut informasjon om alt som skjedde i forskningen, www.holberg-nora.moo.no.

FORSKNINGSPERIODEN vår begynte med mye diskusjon. Hva vil vi finne ut? Hvordan vil vi finne ut det vi lurer på? Hvordan skal vi gå fram? Kvantitativ eller kvalitativ forskning? Og hvem skal intervjues? Vi ble enige om å presentere resultatet ved hjelp av film, gå frem med spørreundersøkelser og dybdeintervjue enkelte personer. Og ble enige om problemstillingen:

«Hva er ungdoms forhold til Henrik Ibsen?». Siden det er Ibsenår i år, tenkte vi at dette både er spennende og aktuelt.

Før vi begynte forskningen var det ingen av oss som var særlig interesserte i Ibsen. Ingen hadde lært noe særlig om han på skolen og hadde bare hørt om Ibsens mest kjente stykker. Før vi utformet spørreundersøkelsen kom vi frem til disse hypotesene:

Vi tror få er interesserte i Ibsen og mange synes han er oppskrytt.

Vi tror enkelte ikke har hørt om ham.

Vi tror lav interesse skyldes kjedelige undervisningsmetoder.

Vi tror kunnskapsnivået blant jenter og gutter er likt og veldig lavt.

Vi tror mange synes tegningen av mannen som skyter Ibsen er morsom.

MENS VI analyserte spørreundersøkelsene dukket det noen ganger opp tydelige tullesvar. Som når en hadde krysset av i bokser til høyre nedover hele, eller svarte at Ibsen var biskop og politiker. Disse har vi tatt høyde for og silt ut.

Da vi begynte forskningen trodde vi interessen for Ibsen generelt skulle være lav. Vi ville finne grunnene til hvorfor eller hvorfor ikke ungdom er interessert i Ibsen. Blant våre informanter svarte 37 prosent av jentene og 25 prosent av guttene at de faktisk er interessert i ham. Grunnene er like blant jenter og gutter, for flertallet ved begge kjønn svarer at grunnene er spennende og fengende verk.

Blant de som ikke liker Ibsen svarte mesteparten at de ikke bryr seg eller fordi de mener han har kjedelige temaer. Jentene svarte omtrent det samme, men blant dem svarte noen at de ikke har lært så mye om Ibsen. 16 prosent av jentene sier han har kjedelige temaer og 24 prosent av guttene svarer det samme.

Vi lurte på hva ungdom egentlig mener om tegningen av mannen som skyter Ibsen. Hele 14 prosent synes tegningen er dritkul og 10 prosent mener at den er totalt uakseptabel.

Vi bestemte oss tidlig for å lage en filmatisering av forskningsrapporten. Filmen skulle inneholde litt fakta om Ibsen og resultatene våre representert som statistikk. I tillegg intervjuet vi museumssjef ved Ibsenmuseet i Oslo, Erlend Henning Edvardsen, elev- og lærlingombud i Østfold, Rune Vold og forfatter Ivo de Figueiredo.

Samtlige bekreftet vår hypotese om at undervisningsmetodene må evne å modernisere Ibsen i forhold til ungdom for å øke interessen. Klasseromsundervisning blir fort kjedelig.

Ungdom i dag er vant til actionspekka underholdning og har vanskelig for å oppdage de underliggende temaene i Ibsens dramaer. Våre informanter nevnte teaterbesøk som en viktig bidragsyter for å øke interessen. Dette bekreftet også de ungdommene vi dybdeintervjuet.

INTERESSEN FOR Henrik Ibsen blant ungdom viser seg å være lav. Da kan vi jo spørre oss:

Hvorfor lære om ham i det hele tatt? Jo, nettopp fordi: Han er Norges mest betydningsfulle forfatter i internasjonal sammenheng.

Verkene hans blir spilt rundt om i hele verden og hans storhet blir stadig hedret med museer, statuer og det som er. Målt ut fra antall artikler, bøker og oppsetninger som tar for seg Ibsens forfatterskap, er Henrik Ibsen meget betydningsfull. Hvorfor er da ungdoms nysgjerrighet og interesse for Ibsen så lav?

Ifølge den gamle lærerplanen skulle Ibsen inn i 9. klasse ved ungdomsskolen og VK1 ved videregående skole. Resultatene fra våre spørreundersøkelser viser at ungdom stort sett ikke bryr seg om Ibsen, at de rett og slett gir blaffen. Hovedgrunnene til dette tror vi kan være undervisningsmetodene, dårlige læremidler og kanskje lærernes manglende engasjement.

Som vi skrev til Øystein Djupedal, hadde det vært en idé å innføre obligatorisk tur til et av Ibsens teaterstykker, se en filmatisering av et teaterstykke og la undervisningen dreie seg mest om det Ibsen har skrevet og de underliggende temaene i stykkene hans.

AT IBSEN VAR banebrytende og til dels sjokkerende i sin samtid er velkjent. Han satte fokus på temaer som kvinnesak, korrupsjon, kirkens makt og moralske dilemmaer som incest og aktiv dødshjelp. Dette er spørsmål som også i dag engasjerer, men ungdom trenger hjelp til å se noe mer enn den gammeldagse innpakningen.

Vi kan bruke oss selv som eksempler på nettopp dette. Vi leste «Gengangere» og hadde problemer med blant annet det foreldede språket. Som et resultat av det, syntes vi Ibsen var ganske så kjedelig. Men etter å ha lært om det underliggende temaet i stykket og ikke minst sett en moderne versjon av «Gengangere» på Nasjonalteateret, ble vår interesse for Ibsen vekket.LES MER:

UPOPULÆR: Henrik Ibsen satte fokus på temaer som kvinnesak, korrupsjon, kirkens makt og moralske dilemmaer som incest og aktiv dødshjelp. Men ungdommen gir rett og slett blaffen.
DE KALLER SEG NORA: Forskningsgruppa har valgt navnet fra et av Henrik Ibsens mest kjente verk «Et dukkehjem»: - Nora er en veldig sterk kvinne med egne meninger og er friskt sinn, og det er noe vi har lyst til å videreføre i forkninga vår, skriver Madeleine Ulsness (18), Helena Krogtorp (19), Camilla Brække (18) og Ulrikke Mathisen (18). Les mer om dem her.