MOTIVASJON: - Fra den dagen jeg overtok nøkkelkortet til døren på statsrådkontoret har jeg lovet å bli bedre enn Bjarne Håkon Hanssen (avbildet) til å få særlig unge sosialhjelpsmottakere til å stå opp om morgenen, skriver arbeids- og sosialministeren. Foto: Bjørn Langsem
MOTIVASJON: - Fra den dagen jeg overtok nøkkelkortet til døren på statsrådkontoret har jeg lovet å bli bedre enn Bjarne Håkon Hanssen (avbildet) til å få særlig unge sosialhjelpsmottakere til å stå opp om morgenen, skriver arbeids- og sosialministeren. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Ungdom skal opp om morran

De rødgrønne hadde det mest i kjeften. Jeg mener alvor og innfører aktivitetskrav til sosialhjelpsmottakere, med trekk i utbetalingene for de som bryter vilkårene.

Meninger

«Sosialklienter skal også stå opp om morran», tordnet daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) rett etter regjeringsskiftet i 2005. Som folk flest kunne jeg ikke gjøre annet enn å bøye meg i støvet og klappe i hendene da Ap-statsråden og samfylkingen gikk høyt på banen med folkelig retorikk. Det ble dessverre med praten. I 2008 slo Dagsavisen utvetydig fast: «Bjarne Håkon får ikke folk opp om morran». Problemet til eks-ministeren var at han ikke hadde noe å sende sosialhjelpsmottakerne til. Da var det kanskje heller ikke til å undres over at noen gikk og la seg igjen.

Fra den dagen jeg overtok nøkkelkortet til døren på statsrådskontoret har jeg lovet å bli bedre enn Bjarne Håkon Hanssen til å få særlig unge sosialhjelpsmottakere til å stå opp om morgenen. Etter mitt syn er det bare én måte å lykkes på: Ved å innføre aktivitetskrav. Ikke fordi jeg mistenker at folk på sosialhjelp er latsabber som helst vil ligge på sofaen å spille Playstation, men fordi det er sunt for alle å bli stilt krav til. Og jeg stopper ikke der: Det hjelper lite å innføre krav om aktivitet som vilkår for utbetaling av penger, hvis det ikke får konsekvenser dersom mottakerne bryter denne «velferdskontrakten». Derfor foreslår vi også å endre loven slik at det blir lettere å redusere støtten i de tilfeller der mottakeren ikke lever opp til sine forpliktelser. Skulk betyr kutt i ytelsen. Skal du nyte, må du først yte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg har en grunnleggende tro på at passivitet og lediggang er roten til alt ondt; når man ikke får brukt ens egne unike evner bidrar det til å skape motløshet og tap av livsglede. Både det enkelte mennesket og samfunnet som helhet taper stort på at sosialhjelpsmottakere gradvis fjerner seg lenger og lenger fra det ordinære arbeidslivet. Sånn kan vi ikke ha det!

Forslaget om aktivitetskrav er nedfelt i regjeringsplattformen, og blir sendt på høring før sommeren. Vi vil ha et særlig fokus på lavterskeltilbud og arbeidstrening for unge mottakere, for å sikre en permanent overgang til arbeidslivet. Jo raskere vi får unge mennesker over i arbeid eller utdanning, jo bedre.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

I dag er det slik at NAV kan stille vilkår ved tildeling av sosialhjelp, men det er ikke et krav. Vi ser at det er stor variasjon i forhold til om kommunene stiller klare vilkår eller ikke. Som en konsekvens av at regjeringen ønsker både økt bruk av vilkår om aktivitet og likere praksis mellom kommunene, foreslår vi derfor at NAV-kontorene skal stille krav om aktivitet - med mindre tungtveiende grunner i enkelttilfeller tilsier at det er ufornuftig.

Målet er ikke aktivitet for aktivitetens skyld. Et krav for stønadsmottakere om å delta i arbeidstrening eller annen aktivitet, krever samtidig at kommunene tilbyr egnede tiltak. Aktiviteten skal være meningsfull; det er ikke meningen å sette alle til å male krakker eller måke snø. For at aktiviteten skal være til reel hjelp er det viktig at tiltakene og arbeidstreningen i størst mulig grad er i samsvar med den enkeltes ønsker. Arbeidstrening i en kantine kan være perfekt for en som har lyst til å jobbe innen kafé- og restaurantvirksomhet, men ikke for en som helst vil jobbe utendørs.

Kommunene må også vurdere behovet for å inngå avtaler med andre som tilbyr egnede aktiviteter og med lokale arbeidsgivere for å få til et samarbeid om praksisplasser. Prinsippet er: Tiltakene skal være genuin oppfølging og hjelp for den enkelte, slik at han eller hun skal komme ut av stønadsavhengigheten og over i ordinært arbeidsliv eller utdanning.

Forslaget om aktivitetskrav er på ingen måte basert på skrivebordsteori. Selv var jeg nylig i hjemkommunen min Verdal, der jeg fikk se hvordan de stiller krav om aktivitet, med trekk i utbetalingene for de som ikke møter opp. Før påske besøkte min statssekretær Torkil Åmland tiltaket Muligheten i Fjell kommune i Hordaland. På Muligheten må sosialhjelpsmottakerne møte mandag til fredag fra kl 09.00-12.00. Der møtes de av fagpersoner med tid til å snakke med dem, og de får blant annet hjelp til å komme i arbeid og å være i daglig aktivitet. Deltakerne lærer å skrive CV og jobbsøknader, de får veiledning i hvordan forberede seg til jobbintervju og de har sjansen til å besøke bedrifter for å presentere seg og knytte kontakter. De deltar også på ulike temamøter, og får mulighet til å bruke seg selv i diverse praktisk arbeid.

Hvis man kommer for sent eller ikke møter opp, reduseres stønaden. Dette gjøres helt klart for deltakerne fra starten av, så alle vet hva de har å forholde seg til. Siden oppstarten i september 2012 har rundt 60 prosent av deltakerne i Muligheten gått ut i ordinært arbeid eller over i annen aktivitet. Det er gode resultater, som gir gevinst både for den enkelte og for kommunen. Vi vil gjøre Muligheten til en slags mal for hele Norge.

Noen vil sikkert hevde at det er hjerterått å stille såpass harde krav til sosialhjelpsmottakerne. Jeg vil heller snu det på hodet: Det er hjerterått å la folk seile sin egen sjø. Alle mennesker fortjener å bli sett og å få bruke evnene sine. Krav er omsorg i praksis.