«Sosialklienter skal også stå opp om morran», tordnet daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) rett etter regjeringsskiftet i 2005. Som folk flest kunne jeg ikke gjøre annet enn å bøye meg i støvet og klappe i hendene da Ap-statsråden og samfylkingen gikk høyt på banen med folkelig retorikk. Det ble dessverre med praten. I 2008 slo Dagsavisen utvetydig fast: «Bjarne Håkon får ikke folk opp om morran». Problemet til eks-ministeren var at han ikke hadde noe å sende sosialhjelpsmottakerne til. Da var det kanskje heller ikke til å undres over at noen gikk og la seg igjen.

Fra den dagen jeg overtok nøkkelkortet til døren på statsrådskontoret har jeg lovet å bli bedre enn Bjarne Håkon Hanssen til å få særlig unge sosialhjelpsmottakere til å stå opp om morgenen. Etter mitt syn er det bare én måte å lykkes på: Ved å innføre aktivitetskrav. Ikke fordi jeg mistenker at folk på sosialhjelp er latsabber som helst vil ligge på sofaen å spille Playstation, men fordi det er sunt for alle å bli stilt krav til. Og jeg stopper ikke der: Det hjelper lite å innføre krav om aktivitet som vilkår for utbetaling av penger, hvis det ikke får konsekvenser dersom mottakerne bryter denne «velferdskontrakten». Derfor foreslår vi også å endre loven slik at det blir lettere å redusere støtten i de tilfeller der mottakeren ikke lever opp til sine forpliktelser. Skulk betyr kutt i ytelsen. Skal du nyte, må du først yte.