Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ungdommelig entusiasme fra Green Day

Tilbake til start på første del av hektisk albumtrilogi.

Foto: Warner
Foto: Warner Vis mer

ALBUM: «¡Uno!» er første studioalbum fra Green Day på tre år, men det er åpenbart at Billie Joe Armstrong, Mike Dirnt og Trè Cool ikke har ligget på latsiden. Kreativiteten har nemlig boblet over de siste årene.

For dette er bare den første delen av en ambisiøs trilogi, utgitt i løpet av fem måneder.

Mistanken om kvantitet foran kvalitet blir fort slått ihjel, med mindre denne første skiva er låtdopet i forhold til de to oppfølgerne.

Ungdommelig
Gjennom nyvunnen entusiasme har California-trioen beveget seg bort fra de politiske konseptalbumene «American Idiot» (2004) og «21st Century Breakdown» (2009), og gått tilbake til sine egne røtter med punka, gitarbasert power-pop, i nærheten av den suksessfulle debuten «Dookie» (1994).

Selv om de har vokst seg til et stadionband med årene, er det noe ungdommelig og fandenivoldsk med dette albumet.

Det er energisk, solfylt, lettbeint og fengende, men blir tidvis litt enerverende, som i den stakkato danse-punklåta og andresingelen «Kill The DJ» - lyrisk spunnet rundt The Smiths «Panic» (Hang The DJ). 

Familievennlig
Det virker generelt som tiden er kommet for at Green Day skal hylle sine inspirasjonskilder. Nevnte singel, samt førstesingel «Oh Love» låner fra The Clash. «Fell For You» er Cheap Trick-fengende, og i «Troublemaker» serveres garasjeriffet a la The Hives.

Armstrong beviser nok en gang sin teft for hooks, og hver låt har singelpotensial gjennom sin rett på sak-holdning og allsangvennlige refrenger.

Absolutt et oppløftende album, men det er dessverre noe broddløst over familie- og radiovennlig punk.

image: Ungdommelig entusiasme fra Green Day
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media