- STUMP, HARD VOLD: I samarbeid med skrekkfilmentusiastene i Blodklubben kårer Dagbladet tidenes skumleste skrekkfilm. I løpet av sommeren forklarer ekspertduoen hvorfor de mener disse ti filmene er tidenes beste. Dette er «Motorsagmassakren» fra 1974. Tør du å se? Video: Ingrid Cogorno / Bryanston Distributing Company Vis mer

«Texas Chainsaw Massacre (1974)

Ungdommene klubbes ned med slegge, kuttes opp med motorsag og tres levende på kjøttkroker

Filmen har rukket å bli nesten 45 år gammel, men den holder seg skummelt godt ennå. Her er neste nominasjon i «Tidenes skrekk».

Det gamle og slitte huset ser forlatt ut. Du banker på, men ingen svarer. Du trer inn, og oppdager til din skrekk at det ligger menneskelige levninger overalt. Møblene er laget av skjeletter, hodeskaller henger som pynt på veggen og tenner ligger strødd på gulvet.

Plutselig dukker det opp en makaber person med maske laget av menneskehud. Du forsøker å flykte, men han griper tak i deg, drar deg inn i et annet rom og trer kroppen din brutalt ned på noen digre kjøttkroker som henger fra taket. Du er nå fanget i galskapens univers.

  • I samarbeid med skrekkfilmentusiastene i Blodklubben kårer Dagbladet tidenes skumleste skrekkfilm. I løpet av sommeren publiserer ekspertduoen i Blodklubben sine analyser av ti nominerte skrekkfilmer. Hvilken film som til slutt er verdig hedersbetegnelsen «Tidenes skrekk», er opp til deg. Se alle nominerte her. Stemme gjør du i bunnen av saken.
BLODKLUBBEN: Består av Pål Gustavsen (til høyre) og Nils Brodersen, to filmentusiaster med en forkjærlighet for det skumle, ubehagelige og brutale. Blodklubben.no er en nettside dedikert til skrekkfilm. Foto: Glenn Meling
BLODKLUBBEN: Består av Pål Gustavsen (til høyre) og Nils Brodersen, to filmentusiaster med en forkjærlighet for det skumle, ubehagelige og brutale. Blodklubben.no er en nettside dedikert til skrekkfilm. Foto: Glenn Meling Vis mer

I 1974 ga Tobe Hooper oss en av tidenes mest kompromissløse og innflytelsesrike filmer, nemlig kultfilmen «Texas Chainsaw Massacre». Få filmer har etterlatt et større popkulturelt fotavtrykk enn dette skitne, brutale og intense mesterverket.

Hillbillyhorror

Fem bekymringsløse ungdommer i en klassisk Volkswagen hippiebuss er på vei til to av de reisendes familiested på bygda i Texas. Der ramler de (selvfølgelig) borti en spik spenna gæren familie med mildt sagt tvilsomme motiver.

Og utover kvelden og natta venter en marerittaktig reise inn i den amerikanske bakgården. En støvete, primitiv og hensynsløs tilværelse, hvor du visstnok aldri vet hva som ligger og freser på grillen.

Filmen tar på mange måter for seg den urbane befolkningens største frykt; bygda. Dette er kongen av hillbillyhorror. Få filmer skildrer det rurale som et mer isolert, fortapt og ikke minst nifst landskap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PSYKOPAT: Gunnar Hansen som Leatherface. Foto: Vortex
PSYKOPAT: Gunnar Hansen som Leatherface. Foto: Vortex Vis mer

Grotesk og kaotisk

Filmen har en svært realistisk tone. Den aktive bruken av håndholdt kamera gir den en nesten dokumentaraktig stil. Filmen er langt ifra vakker. Den er grov, grotesk og kaotisk. Og volden er stump og rett på sak. Ungdommene klubbes ned med slegge, kuttes opp med motorsag og tres levende på kjøttkroker.

Filmen har et herlig driv og tempo. Det er nær umulig å ikke bli sjarmert av dens entusiasme og voldsomme energi. Som lett kompenserer for dens begrensede budsjett på 140 000 amerikanske penger.

Filmen har bøttevis med karakter og mer personlighet enn Lady Gaga.

Fantastiske skurker

Skurken er unektelig den viktigste karakteren i en skrekkfilm. Vi er derfor nødt til å skryte av den fargerike familien som står for de moralsk tvilsomme handlingene i filmen.

Leatherface, sønnen i familien, har vokst seg til å bli en av filmhistoriens mest ikoniske skurker, og vært i sentrum av flere oppfølgere og spin-offs. Han er en kannibalistisk seriemorder med maske av menneskehud og motorsag som favorittredskap. Karakteren er visstnok løst basert på den amerikanske massemorderen Ed Gein.

Ungdommene klubbes ned med slegge, kuttes opp med motorsag og tres levende på kjøttkroker

Morsomt at Gunnar Hansen, mannen som spiller psykopaten Leatherface, i virkeligheten var kjent som en særdeles mild og snill fyr, og som under innspillingen jobbet frivillig på en skole for barn med særskilte behov.

Det er imidlertid faren i familien, superb spilt av Jim Siedow, som er verdt inngangspengene alene. Rett og slett en av våre favoritt bad guys med sin djevelske og sadistiske framtoning. Herlig skrudd og ubehagelig nifs.

Også velfortjent skryt til Marylin Burns, som spiller den mest sentrale av ofrene. Vi utfordrer dere til å finne en skuespiller som er bedre til panisk skriking. Lydsporet i halve filmen er primært Burns som hyler av full hals. Og noen ganger er det mer enn nok.

Interessant nok er det resterende lydsporet primært lyder fra et slakteri. Creepy.

Ble totalforbudt i Norge

Filmen er faktisk ikke så blodig og grafisk som en skulle tro, med tanke på dets renomme og status. Hoober holdt visstnok tilbake i håp om å få en mildere sensur fra Motion Picture Association of America (MPAA). Det gikk imidlertid ikke akkurat som ventet.

Den var så skummel da den kom ut at store deler av publikum forlot salen under testvisninger. Filmen ble også forbudt i flere land da den ble sluppet i 1974, inkludert Norge (selvfølgelig).

Innspillingen var visst heller ingen dans på roser. Edwin Neal, som spilte haikeren, en av sønnene i den famøse familien, opplevde innspillingen som verre enn hans tjeneste under Vietnamkrigen, og sa (spøkefullt antar vi) at han ville ta livet av regissør Tobe Hooper dersom deres veier krysses igjen.

Og apropos haikeren; kriminaliteten i Texas sank visstnok betraktelig etter at filmen ble utgitt, ettersom de som så filmen tenkte seg to ganger om før de plukket opp en haiker.

Hooper lagde for øvrig en oppfølger i 1986, men den er dessverre ikke like bra. Mer blodig og voldelig, men uten uhyggen og sjarmen som i originalen.

Nådeløs, ubehagelig og brutal

Dette er en reinspikka klassiker, folkens. Filmen har rukket å bli nesten 45 år gammel, men den holder seg skummelt (bokstavelig talt) godt ennå. Svært få filmer tåler tidens tann like godt. Stemningsfull og intens uhygge, kompromissløs vold iverksatt av originale og sadistiske skurker, innrammet av den nifse og fascinerende amerikanske bygda. Slikt går aldri av moten.

En kraftpakke av en film som ikke forsøker å være mer enn det den er; et nådeløst og brutalt mareritt som etterlater varige spor hos den som tør bli med på reisen.