SPØKELSESAKTIG: De tre historiene i tegneserieromanen «Kryp» er alle spøkelsesaktige. Illustrasjon fra boka
SPØKELSESAKTIG: De tre historiene i tegneserieromanen «Kryp» er alle spøkelsesaktige. Illustrasjon fra bokaVis mer

Ungdommer blir til kryp i stilsikker tegneseriedebut

Men historien blir litt for kryptisk.

ANMELDELSE: Forrige ukes postkassehöydare var uten tvil da Kristian Hammerstads tegneseriedebut falt ut i hendene på meg mens reklame og regninger fløy videre nedover.

Den fargemettede, småcreepy forsiden lovet mye. Den er et ansikt, satt sammen av ni ruter med ulike trekk fra flere av personene i boka. Det samme rutenettet følges også for det meste i historien som følger.  

Erfaren illustratør
At en debutant har en så sterk stilsikkerhet er sjelden, men så er Hammerstad allerede en etablert illustratør, med oppdragsgivere som The New Yorker, NY Times og Penguin Books. Men selv om utseende uten tvil teller når det kommer til tegneserier, må jo også det episke være på plass. 
Forvandlinger
I Hammerstads bok pågår rammehistorien i en bar hvor to pønkerjenter og en mann i dress møtes over en øl. De skal på reunionfesten for videregående, jentene husker ikke mannen, men de begynner uansett å mimre og forteller hverandre historier fra skoledagene.
De tre historiene som fortelles er alle spøkelsesaktige og det er her tittelen «Kryp» kommer inn i bildet, både i direkte og overført betydning. Som hos Kafka, eller snarere som i Charles Burns «Sort hull» blir ungdommer til kryp, eller utskudd. Mobbeofferet, den populære jenta, sportsguttene og hasjrøykeren er der alle sammen. 

Ungdommer blir til kryp i stilsikker tegneseriedebut

Det er ikke bare på historietilfanget at Hammerstad er svært inspirert av Burns, fargeleggingen og menneskene drar også veksler på de i «X'ed out» og det er også klare linjer å spore her fra Daniel Clowes' «Eightball». Å låne fra mesterne innenfor amerikansk alternativscene er derimot ingen skam, og den strammeste linjen er hele tiden den Hammerstad tegner opp selv.  

Uoppklarte gåter
Episk sett kommer derimot boka litt til kort. Historiene de tre forteller har berøringspunkter, men jeg hadde forventet en klarere sammenheng. I det minste hadde jeg regnet med at rammehistorien skulle gi en slags konklusjon. Men selv om den har en morsom tvist, samler heller ikke den de ulike bitene. Egentlig introduserer den til slutt bare flere spørsmål.

Å lese tegneserien flere ganger hjelper, og ved å gjøre det kommer også Hammerstads talent enda bedre til syne, for det ligger mange finurlige detaljer gjemt i rutene.  Men «Kryp» forblir dessverre litt for kryptisk, om enn underholdende, og veldig fin å se på.