Ungdomskulen

Norsk rocks framtid? Neppe.

CD: Ungdomskulen er vanskelige å plassere. De er enten veldig dumme eller veldig smarte som debuterer såpass ambisiøst som de gjør, med åtte (relativt) lange spor med punkprog for (men ikke av) begynnere, der vokal settes i bakgrunnen og beint ut overmodige bass/gitar/tromme-veiver står for det musikalske kjøttet. Det høres rett og slett ut som om hele trioen alltid sikter litt høyere enn de vet de kan nå rent teknisk, med et nydelig sleivete resultat. Coveret er enten årets beste eller verste, så stappfullt av entusiastisk utførte, elendige ideer at man må lure på hvem det er bandet prøver å minne på at man ikke skal ta seg selv så seriøst: Seg selv eller oss andre.

Men funker gjør det, på sin egne, usannsynlige måte, og det gjør plata og. Det er selvsagt naivt å si at prog fra Bergen er norsk rocks framtid, men det må da være lov å drømme.