Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Unge asylsøkere i Norge:

Unge asylsøkere får ikke nok omsorg

En ny rapport viser at kommunikasjonen mellom institusjonene som har ansvaret for mindreårige asylsøkere må bli bedre, og oppfølgingen tettere.

TRAUMER: Enslige, mindreårige asylsøkere har tung bagasje med seg til Norge, og møter etater som ikke alltid klarer å snakke sammen. Foto: Shutterstock / Scanpix.
TRAUMER: Enslige, mindreårige asylsøkere har tung bagasje med seg til Norge, og møter etater som ikke alltid klarer å snakke sammen. Foto: Shutterstock / Scanpix. Vis mer
Meninger

En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning har sett nærmere på hvor gode det offentlige Norge er på å ta vare på enslige, mindreårige asylsøkere som kommer til landet. Samtidig som rapporten beskriver et stort og velmenende apparat, levner den liten tvil om at det er mye som kunne vært bedre.

En mindreårig asylsøker som har reist alene til Norge er i en sårbar situasjon, og har få hjelpere. Både adskillelsen fra familien og eventuelle krigstraumer setter varige spor, og den lange reisen samt prosessen med å bli bosatt gjør at de mister mye tid som jevnaldrende nordmenn bruker på å bli ferdig med det ene skoleåret etter det andre.

Flere forteller om at det er vanskelig å snakke norsk i hverdagen, at det er få arenaer der de kan få norske venner og kontakt med nærmiljøet. Når de er gamle nok til å flytte hjemmefra, har de dårligere språkferdigheter og mindre systemkjennskap enn nordmenn, og mange blir ensomme. Det er på grunn av dette rapporten anbefaler at de som kom til Norge som mindreårige får beholde sin norske verge frem til de er tyve. Det er en god anbefaling.

Et annet problem rapporten peker på er dårlig kommunikasjon mellom de forskjellige institusjonene som har ansvaret for asylsøkeren. Større og mer automatiserte systemer har erstattet personlige møter og samtaler om den enkelte ungdommen, og dette har nøret oppunder en mistro i systemet. IMDI er opptatt av at asylsøkerne skal bosettes raskt, mens ansatte i kommunene mistenker at informasjon som gjør at de kanskje ville nølt med å ta imot en bestemt gutt eller jente blir holdt tilbake.

Et skjerpet lovverk for personvern gjør at nødvendig kunnskap og kjennskap ikke flyter som det burde mellom helsevesen og skole. Og de som blir kjent med de unge asylsøkerne, reagerer på at deres egne ønsker i så liten grad legges vekt på når det gjelder hvor de endelig skal bo. For mange ville det kanskje gjort hverdagen lettere å flytte sammen med en venn.

I det hele tatt oppfordrer rapporten til mer åpen og individuell behandling av den enkelte mindreårige. Det krever flere ressurser, men å la være å gjøre noe med saken, har en høy pris. Mindreårige asylsøkere som ikke blir møtt med nok omsorg og oppfølging, står overfor flere risikoer. Veien er kortere til et dysfunksjonelt liv, til kriminalitet og prostitusjon, eller til å bli utnyttet av menneskehandlere. For at de ikke skal havne i gale hender, må de rette hendene holde fast.