Unge gidder ikke stemme, så hvorfor bry seg om dem?

Men politikerne må passe seg; mye tyder på at det er et nytt ungdomsopprør på gang.

Illustrasjon: Finn Graff
Illustrasjon: Finn GraffVis mer
Kommentar

Synet av 40000 barn og unge marsjerende i gatene rundt hele landet forrige fredag i protest mot politikernes manglende klimahandling, fikk eldre tilskuere til å felle tårer i stolthet over ungdommens råskap og idealisme. Lettelsen var særlig merkbar blant overlevende 68-ere. Endelig var det tid for en ny generasjon fryktløse og kompromissløse aktivister som skulle redde verden og kloden igjen.

Selv er de klare for å ofre Tesla-en bare noen lager et like komfortabelt, men mindre stigmatiserende alternativ. Det er det minste de kan gjøre for å støtte ungdommen.

Men er det virkelig en ny politisk vekkelse på gang?

La oss se på noen tall, for å sikre at algoritmene på Facebook ikke igjen spiller oss et puss. Det er flere tegn som tyder på et økende politisk engasjement blant unge. Særlig for klima, men også for klassikere som ulikhet og rettferdighet. Natur og Ungdom har fått flere hundre nye medlemmer bare siste uka. Partiene på venstresida tjener også på engasjementet. 68-ernes foretrukne parti, SV, holder landsmøte denne helga i en langvarig oppgangsrus som i stor grad skyldes gjennomslag hos yngre velgere. Etter flere år rundt sperregrensa, har partiet ligget stabilt rundt 7-8 prosent i hele vinter.

Oppslutningen gjenspeiles i en medlemsøkning på 66 prosent siden forrige valg, og SV hevder at de nye medlemmene er rundt ti år yngre enn de var for ti år sida. Statistikken ødelegges av at folk over 80 også melder seg inn, fleipes det.

For ti år sida lå partiet på sotteseng, og snittet på medlemmene var over 60, så noe er i endring, men ikke bare for SV.

Fløypartiet Rødt når stadig historiske høyder, samtidig som Miljøpartiet De Grønne er elsket og hatet i Oslo og gjør det rimelig bra på landsbasis. Det er oppsiktsvekkende hvordan MDG har etablert seg i hovedstaden etter å ha blitt møtt med massiv sjikane og hets fra profesjonelle svertekampanjer.

Lærdommen er kanskje at motstand mobiliserer. Mens en del av velgerne er rasende over sykkelstier, bilfritt sentrum og andre miljøtiltak i Oslo, er flere jublende fornøyd. MDG har gått radikalt til verks og tatt æren for de mest upopulære tiltakene. Det har betalt seg, særlig blant unge.

Meningsmålinger fra Ipsos bekrefter at disse tre partiene står sterkt blant unge. Tendensen har vært synlig lenge. Ipsos «Norsk Monitor», en sosiokulturell studie som har vært gjennomført annethvert år siden 1985, viser at nesten 30 prosent av unge mellom 25-29 år sa de ville stemme på disse partiene i 2017. Mellom 20-24 år er andelen en fjerdedel. Det har også vært en økning i antall unge velgere som sier de vil stemme ved valg. Taktskifte skjedde etter 2011, men har vært særlig merkbart siste åra.

Noe av utfordringen med å måle unges politiske engasjement er den lave valgdeltakelsen. Flere tiltak overfor førstegangsvelgere har hatt en viss suksess, men i 20-åra faller de fra igjen. Unge kvinner stemmer mer enn unge menn. Valgdeltakelsen er klart høyest blant godt voksne med høyere utdannelse, fast jobb og god økonomi.

Det er andre synlige tendenser i Norsk Monitors studier blant unge, slik som en økende opptatthet av ulikhet og lønnsforskjeller og villighet til å redusere eget forbruk og kosthold for klima. Tallene synes dermed å bekrefte at, ja, vi har en slags oppvåkning på gang, selv om klimasaken er den altoverskyggende årsaken.

Det er likevel et stykke igjen til det noen så optimistisk har kalt et ungdomsopprør og et radikalt skifte. Styringspartiet Ap er fortsatt størst blant studenter i Norge, tross at partiet lekker velgere til venstresida etter siste års partistrid og lederproblemer.

Men som det har vært avslørt; det var ikke som om alle unge tok til gatene i 1968 heller. Tvert om var det en forsvinnende liten andel og likevel fikk det stor innvirkning politisk og kulturelt.

Tenk om de unge stemmer. Eller lar være å stemme. Vi har ferske og dramatiske eksempler på hvilke utslag det gir i andre land. Brexit er nærliggende. Unge briter har arrangert massedemonstrasjoner mot utfallet av folkeavstemningen, men bare 37 prosent av dem gadd å stemme i skjebnevalget om sin egen framtid. Donald Trump hadde liten appell hos unge, men heldigvis for ham, valgte et stort flertall å sitte hjemme. Da Obama stilte, løftet de såvidt på rumpa.

Som et skilt sa i klimastreiken: Du skjønner det er alvor når selv gamerne er her.

Det er ikke vanskelig å se hva unge tenner på; følelser, tydelighet, at noe står på spill som angår dem direkte. På Senterpartiets landsmøte sist helg gikk den ene ungdomspolitikeren etter den andre opp på talerstolen og snakket om psykisk helse. Karisma og kulhet skader ikke. Rødt-leder Bjørnar Moxnes blir beskrevet som en politisk rockestjerne. Han har ikke hard konkurranse på en scene av mosegrodde steiner med standardlåter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.