NEI TIL AKTIV DØDSHJELP: Svaret til mennesker som er i stor nød med store lidelser, er ikke aktiv dødshjelp, men et samfunn som vil stille nok ressurser til disposisjon for å lindre fysisk og psykisk smerte, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
NEI TIL AKTIV DØDSHJELP: Svaret til mennesker som er i stor nød med store lidelser, er ikke aktiv dødshjelp, men et samfunn som vil stille nok ressurser til disposisjon for å lindre fysisk og psykisk smerte, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Aktiv dødshjelp:

Unge Høyres selvbestemte dødshjelp

Unge Høyres vedtak om ja til aktiv dødshjelp reiser spørsmålet om hvem det er som skal bestemme når pasienten lider nok.

Meninger

Unge Høyres landsmøte har med knapt flertall sagt ja til aktiv dødshjelp. Ungdomspartiet har med dette gjort en helomvending i et av de viktigste verdispørsmålene i vår tid.

Forslaget reiser spørsmålet om hvem det er som skal bestemme når pasienten lider nok.

Morten Dahle Stærk, Menneskeverd
Morten Dahle Stærk, Menneskeverd Vis mer

I det opprinnelige forslaget til prinsipprogramkomiteen la Unge Høyre til grunn at helsevesenets oppgave er å helbrede sykdom og lindre smerte.

Det legges vekt på at det ikke er storsamfunnets oppgave å bestemme hvem som har rett til å leve og ikke, og at innsatsen må målrettes mot smertelindring.

Argumentasjonen er helt i tråd med konsensus blant norske politikere og blant annet Legeforeningens standpunkt.

Hvorfor gjør Unge Høyre helomvending nå? Komiteens leder, Syver Hanken, begrunner forslaget slik: «Alle fortjener å eie sitt eget liv, og derfor bør man tillate aktiv dødshjelp.»

Samtidig ønsker Unge Høyre å tillate aktiv dødshjelp på gitte kriterier. Hvordan skal man på den ene siden vektlegge pasientens selvbestemmelse og på den andre siden kun tillate dette på strenge kriterier? Da er det jo ikke pasientens selvbestemmelse som er avgjørende.

Nederland er det landet som har gått lengst i å åpne for dødshjelp basert på selvbestemmelse. Der er det ikke noe krav om at pasienten skal ha kort antatt gjenstående levetid eller ha en dødelig sykdom. Psykisk syke personer, barn ned i 12 års alder og pasienter som vil miste evnen til å ta en beslutning (f.eks. ved demens) har rett på dødshjelp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis man ikke ønsker en slik utvikling, hvordan skal man argumentere mot den når det kun er «individet som skal kunne avgjøre om man ønsker å leve eller ikke»?

Det er vanskelig i et liberalt demokrati på generelt grunnlag å være uenig i at alle «fortjener å eie sitt eget liv», men dette kan aldri utløse en rett til å få hjelp av staten til å avslutte det.

Forslaget fra Unge Høyre ser ut til å helt mangle en refleksjon om konsekvensene om staten tar ansvaret for innbyggernes rett til å dø. Hvem er det som skal bestemme at pasienten er syk nok til å motta dødshjelp? Hva da med de gruppene som får nei, kvalifiserer ikke deres medbestemmelsesrett?

Svaret til mennesker som er i stor nød med store lidelser, er ikke aktiv dødshjelp, men et samfunn som vil stille nok ressurser til disposisjon for å lindre fysisk og psykisk smerte.

På denne måten kan vi hjelpe sårbare mennesker i en utfordrende fase av livet.