MØTTE STATSRÅDEN: Generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge og advokat Are Aurlien på vei til sin egen pressekonferanse på Bristol etter møtet med kulturministeren 4. april om rådets rolle som dialogpartner og paraplyorganisasjon for muslimer i Norge. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
MØTTE STATSRÅDEN: Generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge og advokat Are Aurlien på vei til sin egen pressekonferanse på Bristol etter møtet med kulturministeren 4. april om rådets rolle som dialogpartner og paraplyorganisasjon for muslimer i Norge. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Islamsk Råd Norge

Unge muslimer må få et nytt Islamsk Råd

I ei tid med økende islamistisk og sekterisk terror og mord i Europa, er behovet for en norsk, humanistisk islam mer aktuelt enn noensinne.

Meninger

I vår har man vært vitne til stor mediedekning og omfattende offentlige diskusjoner i kjølvannet av Islamsk Råd Norge (IRN) sin ansettelse av en nikab-bærer, og IRN ser nå tilsynelatende ut til å rakne i sømmene.

Situasjonen i dag fordrer nye typer muslimske paraplyorganisasjoner og en frisk tilnærming til samarbeid med storsamfunnet. Dette fordi det i dag er langt større bredde og variasjon i de muslimske miljøene, enn tilfellet var i 1993 da IRN ble stiftet. Ikke minst vokser det opp unge, norske muslimer som ikke føler seg hjemme i de etablerte moskémiljøene, der kulturen og sedvanen ofte bærer preg av opprinnelseslandet til de som stiftet moskeen eller menigheten. Det er spesielt disse unge muslimene som er på leting etter et miljø de kan kalle sitt eget, noe dagens IRN ikke er i stand til å tilby.

Unge norske muslimer må få et nytt Islamsk Råd i tråd med verdiene i det norske samfunnet. Og ikke minst en islam for vår tid, en islam tuftet på menneskerettigheter, toleranse og inkludering – en norsk islam. En islam som kan fungere som et korrektiv, og enda viktigere, gi de unge norske muslimene et alternativ til reaksjonære grupper som Islam Net.

En pekepinn på hva et slikt alternativ kan innebære, finner man i bøker som antologien «Islamsk humanisme» og «Norsk islam – hvordan elske Norge og koranen samtidig», samt nettsteder som minareten.no. Den norske kirke og andre institusjoner kan videre være med på å legitimere menigheter og miljøer som forfekter en norsk, humanistisk islam, gjennom tett kontakt og dialogarbeid, men også ved å stille nødvendige og tidsriktige krav til det man burde kunne forvente av en islam for vår tid. Den norske kirke har for eksempel allerede en institusjonalisert dialog med IRN via Kontaktgruppa for Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke og Islamsk Råd Norge, og det bør være mulig å få til liknende samarbeid med de humanistiske strømningene i norske, muslimske miljøer som ønsker en islam basert på menneskerettigheter og toleranse.

Det er betimelig å sammenlikne disse progressive miljøenes nytolkninger med de etablerte tolkningene ahmadiyyamuslimer allerede har forfektet i snart 130 år.

Ahmadiyya Muslim Jama’at Norge er Norges eldste muslimske menighet, og denne islamske bevegelsen skiller seg markant positivt ut fra de retningene og menighetene som er representert ved IRN. Ahmadiyyamuslimer er blant annet for et skille mellom stat og religion, mot kriminalisering av både frafall og blasfemi, mot å erklære andre muslimer som ikke-muslimer og mot voldelig jihad. Disse særegne og mangeårige etablerte tolkningene til ahmadiyyamuslimene, er nå tilsynelatende i ferd med å bli adoptert av progressive muslimer som svermer for en norsk, humanistisk islam.

Samtidig er det viktig å påpeke at både ahmadiyya-islam og de muslimske miljøene som ønsker en norsk, humanistisk islam, ikke nødvendigvis er liberale etter vestlig målestokk, men er å anse som moderate, ispedd varierende grad av reaksjonære trekk. Det er nok dessverre lenge til Norge vil bli vitne til reelle liberale muslimske menigheter som bifaller kvinnelige imamer, eller genuint inkluderende moskeer. Likevel, satt opp mot menighetene tilknyttet IRN, er strømningene representert ved ahmadiyyamuslimene og muslimene som ønsker en norsk, humanistisk islam, unektelig å anse som progressive og representerer sannsynligvis den mest spiselige versjonen av islam i Norge i dag.

Siden humanistiske versjoner av islam ligger tett opp til ahmadiyyamuslimenes tolkning av islam, så fører det oppsiktsvekkende nok til at progressive og nytenkende muslimer svært ofte opplever å bli anklaget for å være «qadiani eller marzai» – nedsettende skjellsord som brukes om ahmadiyyamuslimer – til og med av muslimer som anser seg sjøl som «moderate». Dessverre er det faktisk slik at også såkalte moderate, norske muslimer, kan finne på å spre hatretorikk, og i enkelte tilfeller regelrett løgn, om ahmadiyya-islam og ahmadiyyamuslimer, en demonisering som i ytterste konsekvens kan føre til voldshandlinger mot ahmadiyyamuslimer, ikke ulikt det man var vitne til i Skottland i fjor, da butikkeier og ahmadiyyamuslim Asad Shah ble brutalt drept. Senest i mars i år ble fetteren til den verdenskjente ahmadiyyamuslimen og nobelprisvinneren i fysikk, Dr. Abdus Salam, skutt og drept. Og i april ble den pakistanske legen og ahmadiyyamuslimen Dr. Ashfaq Ahmad skutt og drept på åpen gate i Lahore.

I ei tid med økende islamistisk og sekterisk terror og mord i Europa, er behovet for en norsk, humanistisk islam mer aktuelt enn noensinne. Det er påtrengende nødvendig at en slik islams raison d'être må være respekt for menneskerettigheter og toleranse for, og inkludering av, de som er annerledes enn en selv.

Ikke minst må blåhvalen i rommet adresseres. Det morderiske hatet man finner hos mange sekteriske muslimer får sin næring blant annet fra ønsket om å erklære ahmadiyyamuslimer som ikke-muslimer, og ønsket om å kriminalisere ahmadiyyamuslimenes religiøse praksis som blasfemiske ytringer. Et grusomt eksempel på dette så vi senest i forrige uke, da studenten Mashal Khan ble torturert og skutt til døde av en mobb bestående av hans medstudenter.

Khan ble anklaget for å ha kommet med blasfemiske ytringer, herunder å ha promotert ahmadiyya-islam, til tross for at det verken var noen indikasjoner på at Khan hadde gjort dette eller i det hele tatt var ahmadiyyamuslim. En norsk, humanistisk islam, en islam for vår tid, må ha full aksept for ahmadiyyamuslimer som muslimer, og være soleklar i sin fordømmelse av alle blasfemilover, uansett hvor i verden disse skulle være nedfelt. For uten dette er en norsk, humanistisk islam ingenting, og ingenting er ikke godt nok når den islamistiske og sekteriske terroren stadig rykker nærmere vårt eget hjemland.

PROTESTER: Pakistanere demonstrerer  mot drapet på journaliststudenten Mashal Khan i Karachi for noen dager siden. 17. april arresterte politiet 22 personer som er mistenkt for å ha deltatt i lynsjingen av Khan fordi han ble anklaget for å ytre seg blasfemisk. Foto: Rizwan Tabassum / AFP /  NTB Scanpix Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook