SOLO/DUO: Jeff Tweedy og sønnen Spencer utgjør duoen Tweedy - eller er «Sukierae» Jeffs «soloplate framført av en duo»?
SOLO/DUO: Jeff Tweedy og sønnen Spencer utgjør duoen Tweedy - eller er «Sukierae» Jeffs «soloplate framført av en duo»?Vis mer

Unge Spencer Tweedy (18) lever opp til navnet

Stiller i duo med Wilco-pappa Jeff Tweedy.

ALBUM: Jeff Tweedy (47) og hans 18 år gamle sønn på trommer? Det er ikke til å komme unna at skepsisen er der, men unge Spencer lever opp til Tweedy-navnet.

Tidlig ute Det viser seg da også at han har spilt i band med kameratene siden han var åtte (The Blisters).

Han har også spilt med faren når han har prøvd ut nye ting i hans - og Wilcos - studio i Chicago, The Loft.

Spencer endte også opp med å spille trommer på Mavis Staples' «One True Vine», ett av albumene Jeff Tweedy har produsert mens Wilco har hatt en slags hvilestatus. Dette er første album fra Tweedys hånd siden Wilcos «The Whole Love» i 2011.

Kreftsyk Han kunne gjort det enklere for seg selv med en tittel som var lettere å huske og uttale, men det ligger en mening bak.

Bakteppet for «Sukierae» er kona Sues kreftsykdom. I innspillingsperioden ble Sukie Rae, som hun kaller seg, diagnostisert med kreft, og Jeff ville være i nærheten. Og det er blitt et svært personlig album. «Are you scared / are you frieghtened?», synger han i «Diamond Light Pt. 1» - som høres ut som Wilco på sitt mest eksperimentelle.

Gode utsikter Men utsiktene for at kona skal komme velberget gjennom sykdommen skal være lyse. «Nobody Dies Anymore» ble riktignok skrevet før konas kreftsykdom, men den passer ekstra godt nå.

Dette virker da også som den eneste røde tråden på et album som er både sprikende og variert, alt etter hvordan man ser det - fra den rocka halvannet minutt lange åpningen «Please Don't Let Me Be So Understood», via eksperimentelle låter som «World Away», «Diamond Light Pt. 1» og «Slow Love» til de mer tilbakelente og mindre kompliserte låtene i albumets siste del.

I «Pigeons» og  «Fake Fur Coat» er «trubaduren» Tweedy tilbake. Høydepunkter å sjekke ut er ellers «Wait For Love», «I'll Sing It», «Desert Bell», «Summer Noon», «New Moon» og «Where My Love».

Wilco og solo «Sukierae» låter litt som Wilco, litt som Jeff Tweedys tidligere soloprosjekter (filmmusikken til «Chelsea Walls» og soloturnering) og litt «nytt og annerledes».  Noen vil kalle det sprikende, jeg velger å kalle det variert.

«Sukierae» har en del felles med Wilcos andre album «Being There», også det dobbelt - og variert. Og - alle som har et forhold til Wilco, og det er ganske mange i Norge, vil kjenne seg igjen.

20 låter Tweedy har en «haug» med låter liggende, og 20 av dem har fått plass på «Sukierae» - som dermed er blitt et dobbeltalbum på 72 minutter. Det hadde ikke trengt å være et det. Litt luking ville gjort det mer helhetlig - og enda bedre.

Sjøl kaller han det «ei soloplate framført av en duo». Det vil si, «duoen» er utvidet med Scott McCaughey (som Tweedy har samarbeidet med i bandet The Minus Five) på keyboards og Jeff Wolfe og Holly Laessig fra New York-gruppa Lucius på kor.

Til Oslo Sjøl spiller Jeff Tweedy gitar, bass og keyboards ved siden av vokalrollen. Han har satt sammen et lite band når duoen blant annet dukker opp på Sentrum Scene 10. november.

Det blir eneste show i Norge i år.

Og til de som lurer på hva som skjer med Wilco, bandet skal i høst turnere i USA i forbindelse med 20-årsjubileet som band.

Unge Spencer Tweedy (18) lever opp til navnet