Unge, ukjente og utvalgte

De koster staten millioner av kroner. Det utdannes bare fire stykker hvert tredje år. Avgangskullet ved regilinja på Teaterhøgskolen er landets mest eksklusive studenter, bortsett fra Forsvarets jagerflygere. Nå skal de ut på arbeidsmarkedet.

Ingrid Forthun, Alexander Mørk-Eidem, Olof Lindqvist og Audny Chris Holsen har i tre år vært frustrerte, lykkelige, slitne og lattermilde sammen. Nå drar de snart hver til sitt.

Med fag som kroppskontakt, fekting og aikido på timeplanen føler de seg rustet til å instruere erfarne skuespillere i teatrets edle kunst.

- Vi har lært et håndverk, sier Alexander. - Nå trenger vi erfaring.

Generasjonsskifte

De fire ferske instruktørene har en ydmyk holdning til yrket sitt. Samtidig understreker de at de må lage teater på sin egen måte. Og da kan resultatet bli en fornying av norsk teater.

- Jeg lager teater for meg selv og mine venner, og de er stort sett på min alder. Det høres kanskje arrogant ut, men det er mer arrogant å si at «Nå skal jeg lage pensjonistteater, og jeg vet akkurat hvordan det skal være», for det gjør jeg ikke. Vi tilhører den generasjonen som likte «Pulp Fiction», og har våre egne referanser.

- Det du mener å si er at vi er alle barn av vår tid, skyter Ingrid inn.

- Nemlig, samtykker Alexander.

- Nå kommer det også andre instruktører på vår alder som er utdannet i utlandet. Sammen kan vi kanskje bidra til å dra norsk teater ut av de fastlåste formene. Man har lagt en mal som alle følger. Sånn skal det være, liksom. Kanskje vi kan rokke litt ved dette, sier Audny.

Filmen frister

Arbeidsledighet skremmer dem ikke.

- Det fins alltid noen som vil satse på unge og ukjente fjes, sier Ingrid.

- Bare se på Olof og Alexander; de skal være på Den Nationale Scene i to år, fordi den nye teatersjefen Lars Arrhed tør å prøve noe nytt.

- Det er en fantastisk mulighet, sier Olof.

- Vi får anledning til å konsentrere oss om det kunstneriske og kreativiteten.

- Og det er det vi vil: jobbe og lære! sier Alexander.

Audny skal fortsette utdannelsen.

- Jeg har lyst på en mastergrad i film, slik at jeg kan sjonglere mellom film og teater. Selv om de to uttrykksformene har mye felles, er ikke film øyeblikkskunst på samme måte som teatret.

Alle fire kunne godt tenke seg å regissere film.

- Men i Norge er det ingen som bare kan være filmregissør. Til det lages det for få filmer, sier Ingrid.

Ut i det virkelige livet

Til våren drar de til hvert sitt fadderteater for å sette opp diplomforestillingen sin. Dette er nytt for årets kull, og er formet etter russisk modell.
- I løpet av studietida har vi forbud mot å sette opp stykker ved siden av skolen. Derfor er diplomoppgaven så viktig og spennende, forteller Audny.

- Men vi er jo i den heldige situasjonen at vi har lokaler, lærerkrefter og skuespillerstudenter her ved skolen, så vi har kontinuerlig jobbet som instruktører, understreker Olof.

Men nå skal arbeidet deres overvåkes av et stort publikum og ikke minst rikspressen.

- Klart vi er nervøse for kritikkene, innrømmer Alexander.

- Men det er jo ingen lett jobb å være kritiker heller, fastslår han diplomatisk.