Unge Venstres fiendebilde

UNGE VENSTRE går til angrep på den sosialistiske feminismen (Dagbladet 02.04). Problemet er bare at de opererer med fortidas fiendebilder. Det er vanskelig å treffe mål når man skyter på den karikerte søttitalls-feministen. Unge Venstres oppkonstruerte motsetning mellom individuell frihet og kollektiv kamp, stemmer ikke. Rød Ungdom ønsker, i likhet med Unge Venstre, størst mulig frihet for enkeltindividene - derfor er vi feminister. Den sosialistiske feminismen handler ikke om at alle skal bli like. Tvert i mot handler den om å kjempe mot IdealKvinnen. Da har det ingenting for seg å erstatte henne med IdealFeministen. Venstresidas fokus på kollektiv organisering er ikke et ønske om at alle skal «gå i takt». Det er en erkjennelse av at individuell frigjøring oppnås gjennom kollektiv kamp. Patriarkatet er ikke hver enkelt kvinnes problem, men et samfunnsproblem. En effektiv kamp for individuell frihet må også utfordre dette systemet.

I SYNET PÅ på hvordan frihet oppnås vektlegger Unge Venstre «stimulans» og privat initiativ. Men det er de kollektive velferdsordningene som virkelig er avgjørende, som gir individene økt trygghet og frihet. Kvinner flest får mer frihet gjennom at samfunnet sikrer en viss økonomisk likhet. Økonomisk selvstendighet gir deg muligheten til å organisere livet ditt som du selv ønsker. Du er ikke avhengig av rike menneskers gode vilje, eller av mannen din. Valgene dine blir ikke begrenset av hensynet til lommeboka.

Maktforholdene i samfunnet må utfordres gjennom for eksempel tiltak som kvotering. Det foregår en konstant, uformell kvotering av menn. Skal vi få endret på dette, trengs det nok sterkere lut enn Unge Venstres «stimulans». Å være feminist er å se at man lever i et patriarkalsk system, og å være villig til å ta radikale virkemidler i bruk for å nå målet om frihet fra kjønnsrollene.

UNGE VENSTRE dyrker den kalde krigens fiendebilder. De skriver seg tilbake til den tida da «kollektivistene» sto mot «individualistene», og da frihet var uforenelig med likhet. Dette er trygg og vant forestilling, men er den særlig relevant i dag? Vi tror det er på tide å komme seg noen steg videre. Kollektiv kamp betyr ikke uniformering. Likhet i muligheter skaper ulikhet i uttrykk.