Ungjenter, jazzpop og krimrap

Dagbladet anmelder tre Bylarm-konserter.

På Bylarm: Sassybeat fra Asker.

Foto: Helge Brekke
På Bylarm: Sassybeat fra Asker. Foto: Helge BrekkeVis mer

Sassybeat (Gamla, Bylarm)

Den pur unge Asker-trioen Sassybeat, for anledningen forsterket med to mann, har allerede fått oppmerksomhet for sin sterke, Knut Schreiner-produserte singel «The Mouse And The Bear». Også fra scenen viser de to vokalistene Anna Pettersdatter Melkild og Ingrid Rennemo en spesiell musikalsk teft, der de driver ganske tradisjonelle rockelåter frem ved hjelp av interessant, utprøvende stemmeduellering.

Det tar nok ikke veldig lang tid før disse jentene blir virkelige scenepersonligheter, kan det virke som. Og selv om konserten i enkelte øyeblikk føltes som å se noe virkelig bra på Ungdommens kulturmønstring, fikk Sassybeat absolutt hintet frempå om et stort potensial og velutviklede låtskriverevner.  

Anders Danielsen Lie (Samfunnssalen, Bylarm)


«Så han lager musikk også, nå?», spurte en kompis da han hørte at skuespiller, lege, tidligere sexspaltist og Norges kjekkeste mann anno 2006, Anders Danielsen Lie, skulle spille på Bylarm. Og, jada, det viser seg at Lie kan spille både trommer, bass, piano og gitar, noe han demonstrerer i løpet av en liten halvtime torsdag kveld. Ved hjelp av sampler spiller han inn instrumentene lag på lag for å bygge opp et enmannsband, slik at han kan vise at han faktisk kan synge også.

Høres voldsomt (og litt misunnelig?) ut når det fremstilles på den måten, men en del tilskuere som stakk hodet inn i salen og fikk se Lie sitte alene på den store scenen og spille trommesolo, tenkte muligens i de baner da de snudde i døra. Likevel fungerte Lies konsert stadig bedre jo dypere man sank ned i settet. Særlig utmerket noen riktig fine jazzpoplåter seg, fulle av gode referanser og smittende innlevelse. Et modig og sårbart konsertkonsept det var vanskelig ikke å få respekt for, og også etter hvert like riktig så godt.

Jesse Jones (Ingensteds, Bylarm)

Med sine fortellinger fra Oslos skyggside — lagt oppå øverste hylle-beats fra Tommy Tee — har Jesse Jones det siste året markert seg som en interessant og annerledes rapstemme her hjemme. På scenen understrekes Jones' stakkato stil med en nonsjalant holdning, men mannens intense blikk og historier gjør at du likevel følger nøye med.

Vi får flere lovende låter fra det kommende «12 blokker og 1 vei inn»-albumet, blant annet inspirerte versjoner av «Blir i City» og «Drabant», mens en låt som «Løper fra loven» leveres på en merkelig likegyldig måte. Konsertens virkelige høydepunkt er imidlertid låten «Blokk til blokk», der Opaque/Mae kommer inn og legger et vers med en tilstedeværelse som faktisk får tiden til å stanse et lite øyeblikk. Men selv om både listen over gjesteartister (alt fra Vinni til Odd-Magnus Williamson dukker opp på scenen), spenningen i Jesse Jones' historier og momentum før albumutgivelsen tilsa at dette kunne blitt et øyeblikk, ble det aldri mer enn bare gøy. Mer kan man kanskje ikke kreve?