Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ungkarshelvetet

Fra mandag skal 20 norske jenter kjempe om en mann i «Ungkaren» på TVNorge. Virkeligheten er mye verre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SINGELBØLGEN ER DØD

- leve ekteskapet. Det er slitent å bli 30+ og fortsatt henge rundt på kafeer med venner og drikke latte til livmoren svulmer opp til en ubrukelig ballong. Det er derfor et program som «Ungkaren» er blitt en internasjonal suksess. De er slitne nå, individualistene.

Max Marius Almaas heter 30-åringen som blir det første objektet i den norske versjonen av serien. Det betyr at han i 11 uker skal være midtpunktet for 20 giftesyke kvinner, som mentalt skal lugge håret av hverandre for å få tak i mannebeinet. Etter å ha sett litt på den amerikanske versjonen må jeg si tiltaket er noe i nærheten av genialt. Skaperne har lyktes i å skape en romantisk ramme rundt en ulvefarm.

SELVFØLGELIG ER SERIEN

og konseptet glatt og overflatisk. Hadde virkeligheten vært slik at 20 kvinner til enhver tid kjempet om deg, ja, da ville verden hatt mye verre kriger enn de vi har i dag. Dette er da også ment å være ren underholdning. En trøst til alle som sliter der ute - et budskap om at det kunne vært så mye verre: du kunne blitt avvist på TV. Hele landet kunne ha observert ditt nederlag. Singellivet blir ikke bedre etter slikt.

FOR LA OSS

innrømme det nå. Ungkarslivet har sine trasige sider. På den norske landsbygda har ordet «ungkar» alltid hatt en helt spesiell klang. Da er det ikke sikkert at de angjeldende lenger befinner seg på livets lyse side, og den godt gifte delen i bygda holder en viss avstand. Betegnelsene «ungkar» og «original» hører hjemme i samme setning der ute på steder hvor de ikke lenger har postkontor. Dette har de også oppdaget i New York. En erkesingelserie som «Friends» er i avslutningsfasen. Med god grunn. Skulle den ha fortsatt, måtte den nødvendigvis fått en tragisk slagside. Og det gjør seg vel dårlig på amerikanske TV-målinger.

DET FINNES INGEN

selvmordsstatistikk for ungkarer, så vidt jeg vet. Men den ville kanskje ikke sett så bra ut? Ungkarskvinner så jeg lite til der jeg vokste opp. De steg opp på bussen en morgen og forsvant ned til en jobb på Østlandet. Bare sporadiske og mystiske rapporter dukket av og til opp ved våre foreldres kaffeselskapbord: «Nei, Ellen, jeg tror hun går der og sliter.» Kanskje frøs vi litt på ryggen da vi løp ut med fotballen - gud hjelpe oss hvis vi ble en av dem. Så sitter vi da her nede på Østlandet mange år seinere. Det summer i krokene hver gang vi er hjemme. Kanskje er det en lyshåret pjokk med skitne keeperhansker som ser undrende på oss der vi stiger av bussen. Da gjør det ingenting med litt glamour omkring elendigheten.

STAKKARS: Max Marius Almaas er omgitt av 20 jenter i «Ungkaren». Stakkars mann. Her ved en av dem.