Ungkarsreder

Det er ikke størrelsen det kommer an på. Støvkaniner og oppvask hoper seg opp enten gutta bor i liten båt eller i stor villa.

 Båtliv

Hjemme hos Thomas og Bjarne heter det ikke soverom og kvadratmeter, det heter lugarer og fot. Dusjen er en forlengelse av vaskekrana på det mikroskopiske toalettet, og for å se på TV må en av dørene hektes av.

Jusstudenten Thomas Rasmussen (24) fra Brønnøysund flyttet i september i fjor inn i den nykjøpte seilbåten sin «Eimy» på Aker Brygge. Med på lasset fulgte NMH-studenten Bjarne Dæhlie (23) fra Ringsaker, som knapt hadde satt beina i en seilbåt før. Han hadde trodd at han skulle bo i kameratens leilighet på Grønland.

- Jeg hadde somla i studentrushet, og det eneste rommet jeg hadde tilbud om som budsjettet tillot, var på Bibelskolen. Thomas forbarma seg over meg og lot meg flytte inn i leiligheten sin, forteller Bjarne.

Thomas flirer ved siden av.

- Mora hadde vært og forsikra seg om at sønnen var i trygge hender i Oslo og greier. Så solgte jeg kåken og kjøpte den her etter fjorten dager, sier han.

ETTERMIDDAGSSOLA STEIKER OVER Oslo. Overalt klynger folk seg tett sammen for å få et bord til utepilsen. Litt lenger ute mot sjøen sitter to gutter og ler av dem. Selv har Thomas og Bjarne alltid plass. I alle fall utendørs. Plassen inne i båten er ikke så stor. Det er lavt under taket og ekstremt lite ledig gulvareal. Inne lukter det nykokt kaffe og gamle matrester, oppvasken venter tålmodig.

- Å bo sånn krever jo at vi tar omsyn til hverandre, selv om det ikke akkurat tar så lang tid å rydde opp her, sier Bjarne.

- Man er på en måte forberedt på å gå på hverandres nerver. Og føler man at man gjør det, er det bare å si fra, for den andre skjønner det så inderlig godt, sier Thomas.

- En annen ting er at sjansene for pinlige situasjoner er mye større her enn i en leilighet, fortsetter han. Og vet hva han snakker om, han har kjæreste.

Thomas tenker seg om litt.

- Egentlig er det et paradoks at man kan føle seg så fri når man har så liten plass. Det artige ved å flytte i båt har kompensert for alt som har vært negativt. Den eneste gangen det har vært kjipt å bo her, var da vifteovnen røk i desember, da var det fire dager med åtte grader her inne. Og det var etter at vi hadde varma opp stua i to timer. Akkurat da lengta jeg tilbake til peisen i leiligheten på Grønland, smiler han.

DET ER GLEMT for lenge siden. Nå myser guttene mot sola og ser frem til en lang, deilig og maritim sommer.

- Vi blir en 8-9 venner som drar til Roskilde med båten. Det blir så bra, sier Thomas.

- Jeg vet ikke om jeg skal være med ennå, lurer Bjarne.

- Det må du, sier Thomas.

- Hjemmet ditt drar jo.

 Villaliv

I en gigantisk villa fra 1920 på Oslos beste vestkant sitter en gutt og smiler fornøyd. Geir Nordby (26) fra Oslo bor riktignok nedi kjelleren, men sammen med én leieboer til disponerer han for tiden 200 av de 800 kvadratmeterne i villaen. Og som en aldri så liten bonus har bokollektivet boblebad med massasjefunksjon på badet og varmekabler i gulvet i alle rom. De har peis og lysekrone i stua, to bad og et vaskerom med vaskemaskin og to tørketromler. Og om sommeren, når huseierne er borte, kan de duppe tåa i svømmebassenget i hagen.

- Soverommene er på 30 kvadratmeter hver. Det er jo egentlig en liten ettroms, det, sier Geir, han humrer litt. Men innrømmer at det raskt kan bli asosialt med så mye plass.

- Innimellom blir det litt for lite intimt. Vi har TV på rommene våre, men det er jo kjipt å sitte på hvert sitt rom og se på TV når begge er hjemme. Vi er likevel som regel flinke til å være sosiale. Og det er jo et ideelt sted å ha besøk, selv om det er litt langt unna sentrum.

ET ROM STÅR ledig i luksusleiligheten. Geir håper det vil være fylt av jenteting snart.

Han kikker rundt i den svære, hvite stua. Det står fem-seks høytalere rundtomkring, fordi Geir jobber i fagbladet «Lys og Bilde». Alle de slitte møblene har ulike mønstre, en potteplante henger med hodet i et hjørne, og på veggene henger det ingenting. Inventaret står ikke helt i stil med den utendørs fasaden, kan du si.

- Vi regner kanskje med at det kommer opp noen bilder her etter hvert da. Det trengs flere planter også, og en jente som kan holde liv i dem. Og så er det litt dumt at vi ikke har støvsuger. Altså, vi har en gammel støvsuger, men den siste posen er full og det er umulig å få tak i poser til den typen støvsuger lenger. Så vi må kjøpe ny, og det har vi ikke penger til.

VILLAUNGDOM ER SOM annen ungdom, ganske fattige. I alle fall disse. Geir må spytte ut 5250 spenn i leie i måneden, men da er han også relativt blakk. Han kaller seg østkantgutt, selv om han har hatt for vane å oppholde seg på nokså luksuriøse steder de siste årene. Han er egentlig ikke så glad i å prate om det, påstår han, men han var med i et av de aller første realitykonseptene, et av de du kanskje ikke husker fordi det floppet så sinnsykt. Geir fikk i alle fall bo åtte måneder i en gigantvilla da han deltok i TV 2s «Huset».

- Det var et håpløst konsept. Men for all del, det var jo fint å bo der, vi var sju mennesker på 700 kvadratmeter.

Han stopper opp litt, tenker seg om, gliser.

- Hundre kvadrat per pers, ja, det er jo faktisk det samme som vi har her.

 Krypinnliv

Altså, jeg tenker ikke på hva jeg trenger for å ha det koselig . Jeg tenker på hva jeg trenger for å ha det funksjonelt . Akkurat nå er et bord til øl og stoler som gutta kan sitte på, sier Tomas Richardsen (29) fra Tromsø.

Han dumper ned i den svarte lenestolen i skinn med et stort glis. Stolen, med tilhørende skammel, som han fikk av ekskjærestens godhjertede mor, utgjør en tredjedel av møblementet i hans nye nitten kvadratmeter store ettroms på Sagene i Oslo. Han har flere møbler hjemme i Tromsø, det er ikke det, han gidder bare ikke frakte dem sørover. Stereoanlegg og tv er jo allerede på plass. Og egentlig er det ikke plass til stort mer.

EN MANDAG I februar flyttet Tomas ut leiligheten han og ekskjæresten delte på Frogner. Torsdag samme uke hadde han kjøpt sin egen. Det tok i alt to visninger.

- Dette var den andre jeg så på, den så helt grei ut, og den tilfredstillte mine krav. Nå har ikke jeg så høye krav, da. Kanskje jeg er altfor lett å tilfredstille? lurer Tomas, men ombestemmer seg fort.

- Det som betyr noe for meg er at jeg har venner i nabolaget og at det er kort vei til by{rsquo}n. Jeg kunne sikkert funnet en flott terrasseleilighet på Manglerud, men det ville jo vært sosialt selvmord, sier 29-åringen, som jobber som kundeansvarlig i KLP skadeforsikring.

- Dessuten, fortsetter han, så gidder jeg ikke låne så mye penger at jeg ikke får sove hver gang Norges Bank skal ha rentemøte.

TOMAS FLYTTET INN i den nye kåken sin før påske, og trives så langt utmerket. Han ser riktignok mulighetene for at han han en regnfull sommerdag kan komme til å gå på veggene på nitten kvadrat. Men det finnes også klare fordeler med liten plass.

- To minutter med Jif-moppen og så er det rent! Jeg er storfornøyd.

Tomas ser på leiligheten som et foreløpig hjem, før han treffer noen som krever mer plass. Området rundt Sagene, med sine mange ettromsleiligheter, går da også for å være de singles bydel i Oslo. Det er bare synd at det ikke blir plass til så mange på innflyttingsfesten til Tomas.

- Kanskje jeg kan slippe folk inn puljesvis, funderer han og flirer.

- Da tenker jeg de første gjestene kan få være her mellom 17 og 18.

MATROSER: Thomas Rasmussen (24) og Bjarne Dæhlie (23) nyter solfylte vårdager ombord i båten «Eimy» på Aker Brygge.
<B>AKKURAT STORT NOK:</B> Welcome to my crib! Tomas koser seg i salongen i sin 19 kvadratmeter store ettromsleilighet på Sagene.
HERSKAPELIG:</B> Geir Nordby (26) disponerer sammen med romkameraten Espen Amundgård (29) fra Dombås 200 av de 800 kvadratmeterne i villaen på Oslo vest.