Ungt, urbant og uten substans

Uttrykket «ung og urban» kom i bruk for noen år siden som en betegnelse på en ny trend i fjernsynet. Sjangeren skulle fange opp nye seergenerasjoner og lokke tilbake de ungdomssegmentene NRK hadde tapt til de nye kommersielle kanalene. I dag er begrepet delvis negativt ladet, og det må komme av at produsentene ikke har klart å fylle det med lødig innhold.

Siden NRK er den ledende fjernsynskanalen for eksperimenter og nyskapninger, er det særlig der sjangeren er utviklet - i to kanaler parallelt. Det er underholdningsseksjonen det er snakk om, og det er synd at kreativiteten nå synes å stå litt i stampe. Men vi får ha tålmodighet og la programskaperne leke seg videre til de finner nye former som treffer. Denne sesongen ser det ut til at de må ta opp status, se hvor de står og undersøke hvordan de kan komme videre.

Det «unge og urbane» skapes i et miljø som geografisk strekker seg fra Grünerløkka over Nydalen og Akersgata til Marienlyst og Oslo 2. Det er befolket av unge «kreative» mennesker i det såkalte uteliv som jobber i underholdningsbransjen - i massemedier, reklame, teater, musikk, film. En hovedfeil de gjør, er å bruke dette miljøet som referanseramme og å stenge seg inne i det.

Dermed får vi en Claus Wiese som intervjuer en Vebjørn Sand, en Anne-Kat. Hærland som intervjuer en Aune Sand, en Bård Tufte Johansen som intervjuer en Are Kalvø, og Thomas Giertsen opptrer på samtlige kanaler. Gjerne hver kveld. Enkelte programskapere beveger seg ikke engang utenfor sin egen institusjon og dermed får vi Harald Eia hos Wiese og Tufte Johansen hos Alex Rosén. Felles for alle disse sekvensene er at de ikke sier noen ting.

  • Tufte Johansen og Eia gikk rett på trynet inn i vintersesongen med «Åpen post», men er i full gang med å restituere seg og skape en ny kult-serie. Unge mennesker over hele landet som gjerne vil være urbane og se hva som foregår i Oslo 1 og 2 samler seg rundt skjermene fordi de var sjarmert av gutta fra «Lille Lørdag». Forelskelsen er nok ikke gått over foreløpig og det kan hende at det kan være hengivenheten verd hvis de utvikler spillet på hverandre seriøst i dialogen der Eia er den underdog-resonansbunn «stjernen» Tufte Johansen spiller mot. Men det trengs mer - blant annet en stab gode skribenter til intro-kommentarer, og sketsjer. Og det trengs særlig at de to ikke bruker opp seg selv. Det er lite substans i det de sier, men måten de sier det på er morsom. Det er heller ikke stort å få ut av kjendisintervjuene. Mobbingen av Staff og Hornslien begynner å slite på seernes tålmodighet.
  • Wiese slentret inn i sesongen med sitt gamle konsept. Begeistringen over hans intervjutone har lagt seg noe, og det er tydelig at han selv føler at det er på tide å komme ut av den trange Oslo-gryta og videre ut i verden. Dermed dro han til Belfast for å intervjue Gerry Adams og opptrådte så engleaktig servilt overfor en mildt talt politisk omstridt person at mange journalister må frykte at deres profesjonelle domene blir overtatt av infotainment-kollegene.
  • Samme signal kommer fra «Absolutt»-redaksjonen, der Danny Pellicer anstrenger seg for å holde programmets gode renommé i hevd, mens redaksjonen ellers har mistet troen på det. Til gjengjeld demonstreres en overtro på Hærlands journalistiske talenter. Valg av de to første intervjuobjektene tydet på at hun hadde forlatt de kokette obskøniteter hun ble populær på og gått over til å flørte litt med seriøs sex ved å intimintervjue en hiv-pasient og en fyr som «helbreder» homoseksuelle. I det tredje programmet fulgte hun Wiese over i politikken for å høre at statsminister Kjell Magne Bondevik legger av seg de vulgære slipsene og skjortene når han kommer hjem og tar på seg jeans eller kordfløyel. Under dette intervjuet husket hun å la være å pille seg på overleppen hele tida. Så hun lærer. Nå varierer hun intervjuobjektene, og felles for de fleste er at de er uaktuelle. Og forflatningen av et kvalitetsprogram er i gang.
  • TVNorges «Mandagsklubben» er fremdeles et skravleprogram uten meninger og uten holdninger. Der gjelder det bare å tekkes Stutum. Programmets målgruppe er desidert en annen enn NRKs unge og urbane.
  • Et lovende innslag i sesongens underholdning er de gamle Wesensteens. Si hva man vil om dem, men de er profesjonelle skuespillere som viser klassisk stil, disiplin og dyp respekt for komikken. Men de spiller jo for oss gamle, så det får bli en annen historie.

NRKs «Trotto Libre» og ikke minst «På'n igjen» kjører i kjente spor. Det første vaser seg bort og skriker etter programsjefers kvalitetskontroll og refusjon - som enkelte innslag i «Åpen post». Det andre favner nasjonen i kjent stil.

UNGE OG URBANE: Bård Tufte Johansen (til høyre) og Harald Eia er representanter for en ny generasjon programledere med erfaring fra Majorstua og Grünerløkka...