KRIGENS INFERNO: Irak-krigen blir skremmende, men fortreffelig skildret av David Finkel, redaktør i The Washington Post. Han har fått velfortjent god kritikk for sin troverdige skildring av moderne krigføring. Foto: SCANPIX / AFP / AHMAD AL-RUBAYE
KRIGENS INFERNO: Irak-krigen blir skremmende, men fortreffelig skildret av David Finkel, redaktør i The Washington Post. Han har fått velfortjent god kritikk for sin troverdige skildring av moderne krigføring. Foto: SCANPIX / AFP / AHMAD AL-RUBAYEVis mer

Unik innsikt i Irak-krigen

Naturalistisk beretning om Bataljon 3-16 fra David Finkel.


||| ANMELDELSE: Med reportasjeboken «Våre beste menn» fra 2009, som allerede har vunnet flere prestisjefylte priser, demaskerer journalisten David Finkel Irak-krigens vesen og framviser, i all dens grimhet, ufattelige lidelser og storpolitiske løgner.

Døden i veikanten
Forfatteren fører oss inn i hjertet av Bagdad, et sydende helvete av hat der snarveien ut for en 20-årig amerikansk soldat er en hjemmelaget bombe, skjult i en søppelhaug ved grøftekanten:

«Bataljonslegen fullførte dødssertifikatet: Alle fire lemmer brent vekk, skjelettstumper synlige. Mesteparten av kraniet brent vekk. Gjenværende del av kroppen sterkt forkullet.»

Menig Jay Cajimat var det 3267. amerikanske krigsoffer i «Operasjon Irakisk Frihet», og den første døde i Bataljon 2-16, en bataljonen på 800 mann, ledet av Ralph Kauzlarich som forfatteren fulgte fra januar 2007 til slutten av mars 2008.
Da hadde Kauzlarich mistet 14 av sine menn, men alle var ikke så heldige som den forkullede Cajimat.

Gripende
Et av de mest gripende kapitlene i «Våre beste menn» er en skildring fra Hærens institutt for kirurgisk forskning på brannskader, en avkrok i Texas dit noen av de verst sårede ble sendt. I scener som minner om Dantes Inferno forteller Finkel om soldaten Duncan Crookston, «en halv kropp sittende i en hel seng», bandasjert og tapet på grunn av brannsår og infeksjoner, «bortsett fra munnen som hang åpen og misformet.» Gjennomsnittsalderen på de drepte i Bataljon 2-16 var 19 år. Duncan Crookston døde dagen før han fylte 20, og han hadde vært gift i mindre enn ett år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye Bagdad
Begynnelsen var annerledes. Alle angrepskrigerkriger begynner med begeistring.

«Jeg er optimist. Vi kommer til å lykkes hvis vi holder hodet kaldt», sa president George W. Bush.

Vis mer

Også den sympatiske bataljonssjefen Ralph Kauzlarich med tilnavnet «Alt er godt» er optimist, i hvert fall realist der han er stasjonert med sine menn i en stinkende, støvete sektor kalt Nye Bagdad. Strategien er å stabilisere situasjonen, vinne lokalbefolkningens sympati — synliggjort med nye skoler, nytt kloakkanlegg og sikker strømforsyning. Hører vi et ekko fra de norske styrkene i Afghanistan?

«Lagd av kniplinger»
Problemet er bare at Kauzlarich og hans menn er omgitt av «350 000 mennesker som bare venter på en sjanse til å sprenge dustene i lufta».

Det største problemet heter ISL, hjemmelagede bomber som ligger gjemt langs veikanten der de amerikanske soldatene må kjøre forbi i sine Humvee-er:

«Det hadde kostet under hundre dollar å konstruere ISL-en, men mot kraften den utløste, kunne den 120 000 dollar dyre Humveen like gjerne ha vært lagd av kniplinger.»

Forståelse
De fleste av oss har lest og sett fragmentariske nyheter fra krigen i Irak gjennom mange år. Kan en bok, utgitt to-tre år etter at begivenhetene fant sted, likevel gi større innsikt og forståelse enn summen av den løpende reportasjen? Svaret er definitivt ja.

Foruten å være en presis, nærmest naturalistisk skildring av krigen og soldatenes situasjon, er David Finkels bok også en stor litterær opplevelse.

Språkføringen er sikker og nøyaktig, scener skifter som frapperende flashbacks med stor effekt i ulike tidsplan.