Unik innsikt i Irak-krigen

Naturalistisk beretning om Bataljon 3-16 fra David Finkel.

KRIGENS INFERNO: Irak-krigen blir skremmende, men fortreffelig skildret av David Finkel, redaktør i The Washington Post. Han har fått velfortjent god kritikk for sin troverdige skildring av moderne krigføring. Foto: SCANPIX / AFP / AHMAD AL-RUBAYE
KRIGENS INFERNO: Irak-krigen blir skremmende, men fortreffelig skildret av David Finkel, redaktør i The Washington Post. Han har fått velfortjent god kritikk for sin troverdige skildring av moderne krigføring. Foto: SCANPIX / AFP / AHMAD AL-RUBAYE Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| ANMELDELSE: Med reportasjeboken «Våre beste menn» fra 2009, som allerede har vunnet flere prestisjefylte priser, demaskerer journalisten David Finkel Irak-krigens vesen og framviser, i all dens grimhet, ufattelige lidelser og storpolitiske løgner.

Døden i veikanten Forfatteren fører oss inn i hjertet av Bagdad, et sydende helvete av hat der snarveien ut for en 20-årig amerikansk soldat er en hjemmelaget bombe, skjult i en søppelhaug ved grøftekanten:

«Bataljonslegen fullførte dødssertifikatet: Alle fire lemmer brent vekk, skjelettstumper synlige. Mesteparten av kraniet brent vekk. Gjenværende del av kroppen sterkt forkullet.»

Menig Jay Cajimat var det 3267. amerikanske krigsoffer i «Operasjon Irakisk Frihet», og den første døde i Bataljon 2-16, en bataljonen på 800 mann, ledet av Ralph Kauzlarich som forfatteren fulgte fra januar 2007 til slutten av mars 2008. Da hadde Kauzlarich mistet 14 av sine menn, men alle var ikke så heldige som den forkullede Cajimat.

Gripende Et av de mest gripende kapitlene i «Våre beste menn» er en skildring fra Hærens institutt for kirurgisk forskning på brannskader, en avkrok i Texas dit noen av de verst sårede ble sendt. I scener som minner om Dantes Inferno forteller Finkel om soldaten Duncan Crookston, «en halv kropp sittende i en hel seng», bandasjert og tapet på grunn av brannsår og infeksjoner, «bortsett fra munnen som hang åpen og misformet.» Gjennomsnittsalderen på de drepte i Bataljon 2-16 var 19 år. Duncan Crookston døde dagen før han fylte 20, og han hadde vært gift i mindre enn ett år.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer