Men solidaritetens grunnlag er spinkelt, og oppslutningen om EUs politikk blant folk flest må fostres. For når EU pålegger plikter vil folk naturlig nok spørre med hvilken rett EU kan kreve oppslutning og offer. EUs verdigrunnlag må derfor fram i dagen.

For å øke befolkningens tillit og oppslutning står valget mellom nasjonsbygging av klassisk type, eller unionsborgerlinjen: å bygge på et smalere fellesgods av politisk kultur og rettsregler om likeverd og statsborgerskap. Kritikerne hevder at det første er betenkelig og usannsynlig, mens det andre er utilstrekkelig.

Nasjonsbyggerne mener at EUs innbyggere må oppleve seg som medlemmer av en nasjon. EU må bygge på den felles historien, fellesverdiene og sporene av et europeisk «folk», for å fremstå som virkeliggjøringen av den europeiske idé. Men denne strategien vil ikke føre fram, frykter mange, av tre grunner. Medfølelsen må strekkes for langt om den skal dekke hele det europeiske kontinent. Nasjonalfølelsen kan ikke gro uten et europeisk offentlig rom, uten felles språk, medier, partier og pensum. Og i tillegg vil dagens stater stritte mot, fordi lojalitetsbåndene mellom innbygger og nasjonalstat trues.