Universell fremmedfrykt

Fremmedfrykt er normalt. Og nordmenn må bli norskere for å bekjempe rasismen. Hevder professor i sosiologi, Sigurd Skirbekk.

Mennesker, akkurat som dyr, er redde for vesener med andre lukter og utseende enn oss selv. Dette er universelt.

- Vi er skapt med fremmedfrykt?

- Ja. Men la oss begynne med begynnelsen. Tidligere var det enklere å forklare frykten for det fremmede utifra knapphet på ressurser. At en annen stamme, eller et annet folk, skulle ta fra deg de godene du hadde. I en sånn sammenheng er frykten for det fremmede å betrakte som et rent overlevelsesinstinkt.

- Andre årsaker til fremmedfrykt?

- Den økonomiske og kulturelle biten. At de hvite som er lavest på rangstigen i sørstatene i USA, er redde for de svarte. Fordi de svarte truer de hvites jobber, ikke sant? Det er den klassiske fremmedfrykten. I tilfellet Norge blir vi redde for at vår kultur ikke skal være sterk nok, til å bli mønsterdannende for integreringen av innvandrere.

- At vår kultur vil tape mot deres?

- Ja, for eksempel fordi innvandrere generelt får flere barn enn oss.

- Er vi redde for sånt?

- Dette handler om de sosiale mekanismene. Mennesket som vesen er redd for annerledeshet. Det påstår jeg. Nordmenn frykter innvandrere fordi vi er redde for at innvandrerne ikke vil være på parti med oss.

- På parti med oss?

- Vi er redde for at folk fra andre kulturer ikke vil stille opp og støtte oss i krisesituasjoner. Hvis vi trenger akutt hjelp, for eksempel. Eller til og med i en eventuell krig, at de ikke vil støtte oss da. Slik er instinktene våre.

- Utryggheten styrer oss?

- Folk er avhengig av sosiale enheter de kan stole på. Familien er den primære sosiale enheten, så kommer lokalsamfunnet, og til slutt nasjonen.

- Og problemet er at...

- Vi nordmenn er mindre norske enn det vi var for hundre år siden. Dette tror jeg er en av grunnene til dagens fremmedfrykt. Vi føler ikke at vi har en trygg nasjonal identitet. Derfor oppleves fremmedelementer som mer truende. Fordi vi ikke vet hvem, eller hva, vi selv er.

- Dette er viktig for å forstå dagens rasisme?

- Ja, dette er fundamentalt for å forstå hele den moderne formen for rasisme og fremmedfrykt i vårt moderne århundre.

- Forklar.

- Vår moderne tilværelse er veldig spesialisert, ikke minst yrkesmessig. Vi bygger ikke våre egne hus, skaffer ikke vår egen mat. Vi kontrollerer ikke vår egen tilværelse. Dessuten tror vi ikke lenger på en autoritet over eller utenfor oss selv.

- Og så?

- Disse to tingene til sammen gjør at samfunnet og tryggheten i tilværelsen blir borte. Menneskets tilværelse går opp i liminga, kan man si.

- Hva har det med fremmedfrykt å gjøre?

- Jeg tror at hvis vi hadde klart å lime tilværelsen vår sammen igjen, altså følt oss trygge på hvem vi er og hva vi driver med, så ville fremmedfrykten i enda større grad forsvinne.

- Ja vel?

- Eller for å snu det på hodet: Dagens innvandrere i Norge klarer ikke å forstå hva det vil si å være norsk. Fordi vi nordmenn ikke har noen utside på oss selv.

- Utside?

- Vi viser ikke fram hva det vil si å være norsk. Dette gjør at innvandrere også føler seg desorienterte.

- Fordi vi mangler en norsk identitet?

- Riktig. Dessuten mangler vi prosedyrer på hvordan man skal bli norsk.

- Prosedyrer?

- En rekke av eksamener, for å si det sånn. Tester. Ritualer. La meg forklare: Når en liten pjokk kommer til en kostskole i England, vil han bli plaget, mobbet, i 14 dager eller så.

- Og det er bra?

- Ja. For det som skjer er at den nye eleven skal bevise at han setter så stor pris på fellesskapet at han ikke vil sladre til lærerne eller andre. Altså: han må bevise ovenfor fellesskapet at han er til å stole på.

- Mobbing av annerledeshet er bra?

- Vi er så moralistiske her hos oss, at alt som minner om mobbing er feil. Men mobbinga er ofte en del av prosessen det er å innlemme noen i et fellesskap.

- Men vi vil ikke ha med alle i fellesskapet vårt?

- La meg si det slik: Alle mennesker trenger å tilhøre et fellesskap, et «vi». Men det synes umulig å tilhøre et «vi» hvis det ikke finnes et «de» - altså de andre. De som ikke er som oss.

- Er vi dømt til å være rasister?

- Nei. Logikken er snarere sånn at vi trenger å tilhøre en gruppe. Vi trenger samhold. Og at det vil oppleves som en straff å stå utenfor gruppa.

- Og gruppa kan bare bestå hvis den står i konflikt med en annen gruppe?

- Ja. Det er problemet. Mennesket er slik skapt at man orienterer seg i verden ut ifra et «vi» og et «de». Derfor er vi til en viss grad dømt til å frykte det som er annerledes.

- Så leit, da?

- Ikke bare. For i vår moderne tilværelse opplever de fleste av oss at «vi» og «de» ikke blir noe entydig. Folk i dag er «vi» med dem de spiller fotball sammen med, mens man i neste øyeblikk er «vi» med sine arbeidskolleger.

- Treninga i bedriftsfotballen virker nedbrytende på fremmedfrykt?

- Altså: I dag har vi så mange forskjellige gruppetilhørigheter. Dette gjør at folk ikke like lett kan fordømme andre grupper enn den man tilhører. Fordi mennesket forstår at man en dag plutselig vil være «vi» med dem man tidligere definerte som «de».

- Fint?

- Jeg bare fastslår at en «vi og de»-tenkning i utgangspunktet er normal. Man kan si at Hitlers raseforfølgelse, for eksempel, ikke var noe annet enn en ekstrem form av det normale.

- Så det er ikke fremmedfrykten, men ekstremismen, som er faren?

- Ja. For fremmedfrykt kan bekjempes ved at de forskjellige gruppene lærer seg hverandres koder. Og denne prosessen går i riktig retning. Men «vi»- og «de»-skillene vil alltid bestå.

- Men det trenger ikke å føre til rasisme?

- Nei. Men arvesynden, det at mennesket også har en ond side - er det fortsatt ingen som har funnet noen god løsning på.

Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Sigurd Skirbekk, er ekspert på folkelige fordommer.