Universelt tema, søt musikk

Enkel historie, lekent og elegant fortalt

FILM: En musikal basert på Beatleslåter? Hvorfor reagerte jeg så negativt på det? Jeg grublet litt, og så slo det meg: Det er gjort før – med katastrofalt resultat. «Sgt. Pepper Lonely Hearts Club Band» fra 1978 var en ulidelig suppe med Bee Gees, Peter Frampton, Aerosmith og Earth Wind and Fire som tolket Beatles’ glimrende musikk. Så det var med mer enn en solid dose skepsis jeg satte meg ned for å se «Across the Universe». Det tok ikke mange minuttene før jeg skjønte at dette var noe ganske annet.

Hippie-mantra

Unggutten Jude drømmer om å reise fra Liverpool til USA for å finne sin far og finner seg sjøl midt i et dynamisk og pulserende miljø befolket av unge og svært sangglade mennesker. Og selvfølgelig finner han kjærligheten. Til tross for tittelen, landskapet er alt annet enn ukjent. Historien beveger seg helt i grenseland til det banale, helt i tråd med hippiegenerasjonens store mantra: All you need is love.

Mange vil nok nikke gjenkjennende og tenke på musikalen «Hair», som heller ikke fortalte noen særlig dyptgripende historie, men som likevel fant et stort publikum, først på scenen og senere på film. For om historien i utgangspunktet er enkel, behøver ikke filmen å framstå som det. Her er det måten historien blir fortalt på som redder den.

Dramatisk

Regissør Julie Taymor er mest kjent for å ha gjenskapt Disneys megasuksess «The Lion King» på Broadway. Bak seg har hun også filmene «Titus», basert på Shakespeares drama, og den Oscar-nominerte «Frida», om kunstneren Frida Kahlo. Hun kan fortelle historier, men det er likevel som stilist hun stiller sterkest. Farger, kostymer og lys, klipp og foto bidrar til å gjøre «Across the Universe» til en estetisk nytelse. Et fyrverkeri av en film. Hennes kunnskap om figurteater og koreografi blir også godt benyttet, spesielt i de mange elegante og effektive overgangene. Filmen hadde en trang og dramatisk fødsel. Sjefen for filmstudioet mente Taymors versjon var for lang, og tok saksa i egne hender. Hun truet med å trekke navnet sitt fra hele prosjektet. Det har hun ikke gjort, så vi får gå ut fra at Taymor likevel var fornøyd med resultatet. Det har hun grunn til.

Påminnelse

Både Joe Cocker og Bono gjør små gjesteopptredener, mens filmens hovedroller gestaltes av i hovedsak unge, forholdsvis ukjente skuespillere. Som Jude og Lucy gjør Jim Sturgess og Evan Rachel Wood seg bra. Synger bra, gjør de også. Noen Beatles-purister vil kanskje vri seg over noen av tolkningene her. Jeg ble heller positivt overrasket og tenkte opp til flere ganger: Jøss, det er jo også en Beatles-låt!

«Across the Universe» er både en sterk audiovisuell opplevelse og en påminnelse om hvor dyktige låtskrivere Beatlesgutta var.