Universitet og marked I

UNIVERSITETENE: Diskusjonen om universitetene blir stadig mer markedsstyrt er viktig, men den kan også tape de riktige proporsjoner. Anita Solhaug som leder NTL Forening 90 ved Universitetet i Oslo, har i et innlegg i Dagbladet 7. november gjentatt tidligere påstander om at den ansatte ledelsen har drevet gjennom en omforming av UiO i allianse med «byråkrater i Kunnskaps- og Finansdepartementet» - stikk i strid med de signaler som ble gitt under ledervalget i fjor. Solhaug viser til en del eksempler på hvordan det går når markedene styrer og demokratiet ved universitetene blir truet. Universitetet har bestandig vært utsatt for krefter som har ønsket å kontrollere og styre virksomheten utenfra. Og derfor vil det stadig være behov for å beskytte frihet og faglig integritet. Men det er ingen grunn til å være nostalgiske i troen på at i gamle dager var alt så mye bedre. På 1800-tallet kontrollerte Stortinget hver krone som ble bevilget til universitetet og på Løvebakken styrte de i hovedsak ansettelsene av professorene.

I DAG HAR Universitetet i Oslo stor frihet til å disponere over fire milliarder til undervisnings- og forskningsformål. Det er universitetsstyret som har myndighet til å gjennomføre budsjettprosessene i henhold til universitetsloven og de retningslinjer som blir trukket opp i statsbudsjettet. Vi må naturligvis rapportere til myndighetene om hvordan skattepengene er brukt. Og i noen grad har vi målstyring av virksomheten. Det skulle bare mangle at ikke en så stor institusjon setter seg noen mål for forskning, undervisning og formidling. Men denne styringen er svært mild, sammenliknet med andre offentlige og private foretak i vårt samfunn. Forskernes frihet er stor. Og slik skal det være.De påleggene universitetet er underlagt, kommer fra våre oppdragsgivere: Regjeringen og Stortinget. Ingen bør være blind for at også konkurransen mellom institusjoner i inn- og utland om midler, fagfolk og studenter har innvirkning på våre strategiske disposisjoner. Men de blir foretatt på universitetets premisser, ut fra vår strategiske plan. Den fremhever universitetets egenart med forskning, intellektuellfrihet og faglig utvikling i brennpunktet.

UNIVERSITETET har en delt ledelse i toppen. Det må være slik fordi vi holder fast på at rektor skal velges. Men derfra kan man ikke slutte at den valgte og ansatte ledelse har forskjellige mål for UiO. Det er universitetsstyret som leder alle grunnleggende prosesser for å nå de målene Universitetet i Oslo har satt seg. Og det skjer i rapport med myndigheter som har gitt oss oppdragene på vegne av det norske folkestyret.