Universitet og samfunn

I EN LEDER i Dagbladet 24.7. kritiseres jeg for å utnevne andre styremedlemmer til universitetene enn institusjonene selv har foreslått. Det er en merkelig kritikk.For det første er den basert på et premiss som er galt. Dagbladet hevder at Regjeringen i sin tid foreslo en obligatorisk ordning med ansatt rektor. Men dette er feil. Vi foreslo tvert om at universitetene og høyskolene selv kunne velge om de ville ha ansatt eller valgt rektor, slik vi tidligere også hadde foreslått når det gjaldt ledere på lavere nivåer. Dette i motsetning til forslaget fra Stoltenberg-regjeringen, som bla. ville ha en obligatorisk ordning med ansatte institutt- og fakultetsledere. For det annet er jeg helt uenig med Dagbladet når avisen tydeligvis mener at oppnevning av eksterne styremedlemmer bare bør være en pro forma-sak, som departementet i virkeligheten ikke skal ha noen mening om. Man kan ikke finne belegg for en slik oppfatning i loven eller i forarbeidet til og behandlingen av denne. Departementet skal oppnevne fire av 11 styrerepresentanter - vi skal ikke bare være et postkontor for de eksisterende styrenes egne ønsker.

De eksterne styremedlemmene oppnevnes som samfunnets representanter i styrene. Når de er oppnevnt står de selvsagt fritt i forhold til departementet. For å få et best mulig grunnlag for arbeidet med utnevnelsene ber vi universitetene og høyskolene om forslag, men vi avgjør selv om forslagene skal følges eller ikke. Uten en slik frihet for departementet kunne loven like gjerne vært formulert slik at universitetet selv oppnevner de fire eksterne representantene.

VI FORSØKER etter beste evne å finne frem til styrerepresentanter som, sammen med det øvrige styre, på en best mulig måte kan bidra til å styrke våre universiteter og høyskoler for fremtiden. I den sammenheng kan også politisk bakgrunn være nyttig og relevant, men vi tar ikke snevre partipolitiske hensyn. Det er paradoksalt at de som ivrer mest for at staten, qua stat og eier, skal ha et nært og aktivt forhold til universitetene, samtidig mener at staten skal forholde seg passiv i saker der den helt eksplisitt er tillagt en aktiv rolle på vegne av storsamfunnet. Jeg tror ikke en slik holdning vil tjene universitetene.