ANSVARLIG: Statsråd Iselin Nybø (V) må ta grep om organiseringen av universitetene. Foto: NTB Scanpix
ANSVARLIG: Statsråd Iselin Nybø (V) må ta grep om organiseringen av universitetene. Foto: NTB ScanpixVis mer

Foretaksmodellen bør revurderes:

Universitetene er ikke foretak og bør ikke drives som foretak

Den foreslåtte modellen kan gi mindre og ikke mer frihet.

Meninger

Det er femten år siden Ryssdal-utvalget foreslo at norske universiteter i større grad burde drives som selvstendige selskaper, og akademikerne grep sporenstreks til fakler og høygafler. Kanskje trodde de at den kontante reaksjonen gjorde at forslaget ble lagt vekk nærmest for godt, men nå vurderer regjeringen på ny å organisere norske institusjoner for høyere utdanning etter en foretaksmodell. Det er neppe noen god idé.

Nå er det slik at rektorene ved universitetene i noen grad er åpne for forslaget. De ønsker seg større handlingsrom og frihet, men det er verdt å merke seg at handlingsrommet de ser for seg at den nye modellen kan gi dem, i hovedsak er økonomisk, ikke akademisk. En omorganisering som den som er på bordet, er god for administratorer, ikke for forskere.

Et fyndord som trekkes fram i forbindelse med en omorganisering er «uavhengighet». Da må en spørre seg om hva det er man skal være uavhengig eller avhengig av. Det er viktig med robuste universiteter som ikke lar seg diktere av trender eller umiddelbare behov, men som kan ivareta og videreutvikle kunnskap som ikke er etterspurt her og nå, til høsten eller til neste år, men som likevel er viktig å ha.

Grunnforskningen dreier seg i stor grad om å søke etter kunnskapen man ennå ikke vet at man trenger. Dagens system, der universitetene fungerer som statlige forvaltningsorganer, bidrar til å styrke denne uavhengigheten, ikke svekke den. Det er ikke vanskelig å se for seg at friheten til å tenke langsiktig vil bli mindre dersom universitetene i større grad blir gjennomsyret av bedriftstenkning og konkurranseånd. Senterpartiets Marit Arnstad har et godt poeng når hun peker på at universitetene i dag har bred støtte til å drive grunnforskning, og at det ikke er tungtveiende grunner til å sette denne på spill.

Å være kritisk til foretaksmodellen innebærer naturligvis ikke at man synes at de nære båndene mellom universitet og stat aldri er problematiske. Det må være kontinuerlig debatt om hvordan makten over forskningsfeltet fordeles og utøves. Det er også naturligvis helt legitimt å mene at statlige institusjoner kan trekke lærdommer fra privat sektor når det gjelder drift og økonomisk planlegging. Men private selskaper og institusjoner for høyere utdanninger har vesensforskjellige oppgaver i samfunnet. Det må gjenspeiles i måten de organiseres på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook