MØTER MOTSTAND: Aksel Braanen Sterri har fått mye motstand etter at han skrev at det bør være lov å sortere bort fostre med Downs syndrom. Foto: Endre Vellene / Dagbladet
MØTER MOTSTAND: Aksel Braanen Sterri har fått mye motstand etter at han skrev at det bør være lov å sortere bort fostre med Downs syndrom. Foto: Endre Vellene / DagbladetVis mer

Debatt:

Universitetene skal delta i offentlig debatt, men de må også tåle kritikk

Aksel Braanen Sterri går over streken når han mener at mennesker med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv.

Meninger

Aksel Braanen Sterri tar til orde for et sorteringssamfunn. Han mener at samfunnet blir bedre uten mennesker med Downs syndrom. Han beveger seg i et ytterst farlig landskap når han åpent og ærlig tar til orde for å hindre at mennesker med en kromosom for mye, blir født. Han går over streken når han mener at mennesker med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv.

STORTINGSKANDIDAT: Lars 
 Egeland (SV) .
STORTINGSKANDIDAT: Lars  Egeland (SV) .

Vis mer

Dette har opprørt statssekretær Bjørnar Laabak, som har skrevet et innlegg på bloggen sin. Der viser han til nazistenes rasehygiene, som førte til utryddelsen av over 70000 mennesker som ifølge nazistene ikke kunne leve fullverdige liv.

Braanen Sterri vil ikke utrydde noen. Han har gode intensjoner om et bedre samfunn. Men det hadde også de første talsmennene for rasehygiene, eugenikk og rasebiologi. Men det endte i overgrep hvor nazistenes drap på psykisk utviklingshemmede var generalprøven på holocaust. I Norge ble metoder som tvangssterilisering tatt i bruk.

Laabak har fått gjennomgå for sitt blogginnlegg, som han nå har fjernet fra nettet. En skjermdump av innlegget er imidlertid tilgjengelig på UiO-rektor Ole Petter Ottersens blogg.

Jeg synes reaksjonene fra akademia er litt selvhøytidelige. Universitetene skal delta i offentlig debatt, men de må også tåle kritikk uten å dra makta-angriper-oss-kortet. Dette er ikke et eksempel på at regjeringa planlegger tiltak for å begrense universitetenes frihet eller de ansattes ytringsfrihet. Dette kan ikke sammenliknes med angrepene som vi f.eks. ser i Ungarn, der Central European University kanskje må stenge.

Dessverre har reaksjonene til forsvar for Sterri gjort at akademia har sluppet billig unna hovedsaken, nemlig om menneskesynet som Sterri gir uttrykk for er noe universitetet vil stille seg bak. Det er fristende å trekke en historisk parallell til Jon Alfred Mjøen, som var den fremste talsmannen for eugenikk i Norge.

Han startet Vinderen biologiske laboratorium i 1906. Mens universitetene i mange land sto i spissen for eugenikken, holdt det norske universitetsmiljøet klar avstand med de kjente genetikerne Otto Louis Mohr og Kristine Bonnevie i spissen. Det talte universitetet til ære.

Denne artikkelen ble først publisert hos Khrono.