Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Livslang læring

Universiteter er ingen markedsplass

Mindre variert studietilbud og svekking av det langsiktige samfunnsoppdraget til universiteter og høyskoler. Det kan bli resultatet av forslagene i en ny offentlig utredning.

ENDRINGER: I utredningen «Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne», blir døra satt på gløtt for endringer i dagens budsjettmodell. Den åpner nærmere bestemt for mer konkurranseutsetting, skriver innsenderne. Foto fra Blindern i Oslo: NTB scanpix
ENDRINGER: I utredningen «Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne», blir døra satt på gløtt for endringer i dagens budsjettmodell. Den åpner nærmere bestemt for mer konkurranseutsetting, skriver innsenderne. Foto fra Blindern i Oslo: NTB scanpix Vis mer
Meninger

Et ekspertutvalg har vurdert hvordan endringer i arbeids- og samfunnslivet vil påvirke behovet for å lære hele livet. Utredningen «Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne» har nå vært ute på høring, og Universitetet i Oslo (UiO) leverte nylig sitt svar.

Livslang læring og etter- og videreutdanning er av stor betydning for den enkelte og for samfunnet. Det handler om personlig utvikling, og om å ha en yrkesbefolkning som er bredt utdannet og fleksibel i et arbeidsmarked i endring. Slik sett er denne nye utredningen både viktig og svært velkommen.

UiO ønsker å være en sentral bidragsyter når framtidas kompetansebehov skal dekkes. Vi utdanner studenter som får en solid grunnmur for livslang læring, og vi supplerer med målrettede etter- og videreutdanningstilbud. Det skal vi fortsette med og videreutvikle.

Samtidig er det slik at vi må utføre dette arbeidet med utgangspunkt i hva og hvem UiO er som institusjon: Et ledende europeisk universitet hvor all utdanning kobles til forskning av høy kvalitet. Det er vår fremste styrke. Andre aktører innen universitets- og høyskolesektoren kan ha andre og unike fortrinn og tilbud.

Universitets- og høyskolesektoren er med andre ord bred og mangfoldig, og det er viktig at dette tas med i beregningen når politikk blir utviklet. Regjeringen kan ikke tenke på sektoren som et fullstendig kommersielt marked hvor ulike aktører forventes å ende opp med å tilby mer (eller mindre) av det samme.

Det vil gi lite framtidsrettede studier. Det kan sette kvaliteten i fare, og studietilbudet kan bli mindre variert. Vi må ha et mangfold av studiesteder og tilbud, og tilbudet vårt må bygge på en sterk kobling mellom utdanning, forskning og praksis.

I utredningen blir døra satt på gløtt for endringer i dagens budsjettmodell. Den åpner nærmere bestemt for mer konkurranseutsetting.

Forutsigbar økonomi er en forutsetning for å sikre et godt og variert utdanningstilbud i Norge. UiO har allerede 50 prosent konkurranseutsatt aktivitet. Hvis man gradvis øker andelen i basisbevilgningen som konkurranseutsettes, kan oppmerksomheten forskyves til mer kortsiktige mål og vi risikerer at det langsiktige samfunnsoppdraget blir svekket.

I det store og hele bygger analysene i utredningen hovedsakelig på et økonomisk strukturperspektiv. En slik tilnærming blir for snever og instrumentell hvis vi skal finne gode løsninger på hvor og hvordan vi løser oppgaven med å sikre livslang læring for den norske befolkningen.

En mer rendyrket markedsorientering står dessuten i sterk kontrast til føringer fra Kunnskapsdepartementet om at universitets- og høyskolesektoren må vektlegge samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (såkalt SAK-arbeid).

SAK-prosesser vil bli enda vanskeligere å få til, dersom utdanningsinstitusjonene opplever at de blir pålagt oppgaver i grenseland for hva som er deres kjerneoppdrag, og i stedet må jakte på konkurransefortrinn og inntekter.

For all del: En sunn dose konkurranse kan være skjerpende og av det gode. Men som NHH-professorene Christine B. Meyer og Victor D. Norman skriver i sin nye bok «Ikke for å konkurrere»: Offentlige virksomheter som skoler, sykehus, eldreomsorg og veibygging er ikke der for å tjene penger eller konkurrere. Det er en tanke verdt å ta med seg inn i det videre arbeidet med livslang læring.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media