Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Universitetskupp i stillhet?

UNIVERSITETET I OSLO

har nå cirka 30 000 studenter og omkring 4600 ansatte. Vi snakker om et antall sysselsatte som overgår det totale innbyggertallet i byer som Ålesund, Porsgrunn, Kongsberg eller lignende. Hvis nå den energiske Erna Solberg bestemte seg for at ordføreren i disse byene skulle bli ansatt av Kommunaldepartementet, i stedet for å bli valgt av befolkningen, vil jeg anta hun hadde oppnådd en viss medieoppmerksomhet. Det tror jeg også Norsk Hydro hadde kunnet regne med, om de nå hadde bekjentgjort at Eivind Reiten fra neste år skal erstattes med en leder som er valgt av selskapets 36 000 ansatte over hele kloden, etter en valgkamp som handler om ulike verdier og veivalg for konsernet.

Tirsdag 12. oktober skulle styret for Universitetet i Oslo avgjøre om rektor fortsatt skal velges av studenter og ansatte eller om vedkommende skal ansettes av institusjonens styre. Saken gjaldt dermed et mulig brudd med en tradisjon som i første omgang kan føres tilbake til 1813, da Det Kongelige Frederiks Universitet ble etablert i Christiania - nemlig at de faglige lederne velges av sine kolleger (og de siste tiårene studentene). Likevel ble det tilsynelatende over hodet ikke drevet nyhetsjournalistikk omkring saken. Utfallet av møtet var ukjent for meg etter å ha hørt diverse radionyheter, sett Dagsrevyen og trålet fire avisers nettutgaver om kvelden. Bare Oslo-universitetets egne nettsider fortalte at styremøtet fornuftig nok hadde bestemt at rektor fortsatt skal velges, uansett om Regjeringens forslag til ny universitetslov vedtas av Stortinget i februar 2005 eller ikke.

DEN GENERELLE

nyhetsjournalistiske tausheten om universitetenes pågående forvandling er egentlig en profesjonell skandale. Universitetene utdanner en stor del av de sosiale og kulturelle elitene, de utdanner dyktige byråkrater med samfunnsmessige nøkkelfunksjoner og kunnskapsrike lærere som underviser nasjonens unge. Her forvaltes sentrale deler av kulturarven, her produseres det avgjørende, ny kunnskap om natur og helse. Herfra kommer grunnleggende verdidebatt og dyptgående, nødvendig samfunnskritikk. Det har faktisk svært stor allmenn interesse hvordan disse høyst produktive offentlige virksomhetene styres.

Universitetene er på mange måter utrolig dynamiske, i forkant av utviklingen på alskens områder. Men samtidig dreier det seg om en institusjon med europeiske røtter tilbake mot middelalderen, på vei mot et 200-års jubileum i Norge, som har hatt en nesten forbløffende grad av bestandighet med hensyn til grunnleggende verdier og strukturer. Når en minister fra et konservativt parti nå i stort tempo gjør radikale endringer som klart berører universitetets fundamentale vilkår, er det ganske enkelt journalistiske mediers plikt å følge veldig nøye med på vegne av allmennheten. Og det over hele landet.

UNIVERSITETET

i Bergen har i overkant av 17 000 studenter og 3000 ansatte. «I pakt med universitetenes grunnidé skal Universitetet i Bergen fremme et sant demokrati», heter det i institusjonens gjeldende strategiske plan. Desto mer overrumplende kommer det på ansatte og studenter at universitetsledelsen 15.10, tre dager etter det positive vedtaket i Oslo, og etter at et lignende vedtak er gjort ved Norges Handelshøgskole, sender ut et saksframlegg til styremedlemmene i anledning styrets møte torsdag 21.10., der den gjør helomvending i forhold til standpunktet den ga uttrykk for da den hadde utkastet til ny universitetslov til høring. Da ble det sagt at det var av stor betydning å beholde både valgt rektor og rektors rolle som leder av universitetets styre. Forslaget til ny lov innebærer nemlig at styrets leder skal være et eksternt medlem, oppnevnt av departementet. Altså en person med universitetet som deltidsinteresse. Men lovforslaget stiller institusjonene fritt når det gjelder spørsmålet om rektor skal velges eller ansettes. I UiB-ledelsens framlegg til vedtak på styremøtet torsdag 21.10. heter det likevel at rektor skal ansettes og ikke velges om den nye loven vedtas!

DETTE HAR IKKE

vært gjennom en ordentlig diskusjon i universitetssamfunnet. Det kjøres som en hastesak mer enn tre måneder før lovforslaget skal behandles i Stortinget. Det er vanskelig å se det som tilfeldig at nettopp dette styremøtet er lagt til Solstrand Fjordhotell, tre-fire mil fra eventuelle oppsetsige studenter og ansatte, som kunne tenkes å si hva de mente i styrets nærhet. Ledelsen følger altså opp ideen om å «fremme et sant demokrati» med noe mange av deres undersåtter lett kan oppfatte som noe som ligner et kupp.

Dette er ikke en sak av bare bergensk interesse. Et vedtak om ansatt rektor ved UiB vil få ringvirkninger ved andre institusjoner og det vil, ikke minst, undergrave et politisk arbeid overfor Stortinget med sikte på å endre loven slik at rektor også kan forbli leder av universitetets styre. Det gjør saken desto mer problematisk at UiBs rektor, Kirsti Koch Christensen, er leder for Universitets- og Høgskolerådet. Om UiBs styre bestemmer at rektor skal ansettes om det framlagte lovforslaget vedtas, kan dette innebære at UHRs muligheter til å forsvare universitetsdemokratiet svekkes. Det ville vært underlig på bakgrunn av både UiBs høringsuttalelse og institusjonens egen demokratihyllende strategiske plan.

Det er følgelig viktig at UiBs styre oppfatter at det følges oppmerksomt av mange på torsdag.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media