MEA CULPA: Røe Isaksens beklagelse var et sånt unnskyld man ikke trenger.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
MEA CULPA: Røe Isaksens beklagelse var et sånt unnskyld man ikke trenger. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Tuftebarten:

Unnskyldninger man vil ha, og unnskyldninger man ikke vil ha

Det er ingen unnskyldning!

Meninger

Å si unnskyld kan være noe av det vakreste vi mennesker gjør mot hverandre. Men bare når man har noe å unnskylde. Denne uka har vi fått en unnskyldning vi ikke fortjente, og ikke fått en som hadde vært på sin plass. Begge fra statsrådshold. Det var Torbjørn Røe Isaksen som beklaget, og det var Sylvi Listhaug som ikke gjorde det.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Kunnskapsministeren brukte det språklige virkemiddelet ironi på fest. Fra referatet å dømme hørtes det hele ut som en litt edgy spøk levert med komisk timing. Det er sånt som hadde gått rett hjem blant gode venner på pub. Enhver kan trenge å få utløp for sin indre standup-komiker iblant. Problemet var bare at det var 80 gjester tilstede. Og så viste det seg til alt overmål at Røe Isaksen var kunnskapsminister. Urutinert. Skaff deg en anonym twitterkonto, herr statsråd. Hvis du ikke allerede har en.

Men om den komiske timingen sikkert var god, var den politiske timingen særdeles dårlig. Fascismen har gode kår i USA om dagen, og ikke lenge etter bursdagsfesten der spøken falt, marsjerte «hvit makt»-aktivister i gatene i Virginia. Plutselig ble tanken på at en gjeng privilegerte Høyre-topper drikker sjampis og spøker om «den ariske rases overherredømme» lett usmakelig. Det var ikke morsomt lenger.

Dette skjønte Røe Isaksen. Og derfor kom han lekkasjene i forkjøpet ved å skrive en velformulert beklagelse på Facebook-veggen sin. Da nyheten om Røe Isaksens quiz-opptreden slapp, svarte pressen med det språklige virkemiddelet vi-later-som-om-vi-ikke-skjønner-ironi. Deskjournalistene fikk boltre seg i klikkvinnende overskrifter.

Røe Isaksens beklagelse var et sånt unnskyld man ikke trenger. Oppegående avislesere kom seg fort forbi skandaleoverskriftene, og forstod konteksten. Han hadde ikke stort å si unnskyld for, men som statsråd hadde han mye å tjene på å virke ydmyk.

Nei, skulle vi hatt et unnskyld denne uka så ville vi heller hatt det fra Sylvi Listhaug. Integreringsministeren hevdet at Knut Arild Hareide, mannen som er litt over gjennomsnittet glad i menneskerettigheter, sleiker hatpredikanter oppetter ryggen. Dette er ikke noen vits på fest. Dette er en strategisk uttalelse til pressen.

Alle er enige om at utsagnet er idiotisk, både i innhold og form. Media raser oppskriftsmessig. Statsministeren refser egen minister. Listhaug selv sier hun helst ikke skulle ha sagt det, at hun burde ha kontrollert seg. Men å si unnskyld? Ikke faen.

Listhaug stiller opp på Politisk Kvarter for å ikke si unnskyld. Hun sier i stedet «det gikk en kule varmt». Og hun sier det seks ganger. Ministeren som mener Jonas Gahr Støre må beklage noe han sa for 11 år siden, sier «gjort er gjort» og «jeg gidder ikke å bruke tiden på snøen som falt i fjor». Hele poenget med Sylvi sin opptreden var å ikke si unnskyld.

Begge statsrådene minner om ungdomsskoleelever når læreren sier «si unnskyld eller så sender jeg dere til rektor». Den ene sier unnskyld uten å mene det, for å slippe skammen. Den andre nekter, for å vise de andre i klassen hvor tøff hun er.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook