TRUET: Statsminister Charles Michel.
TRUET: Statsminister Charles Michel.Vis mer

Unntakstilstand i Europa

Det gjelder å lære av feilene i Irak, Libya og Syria.

Meninger

Beirut i Libanon, Paris i Frankrike og Bamako i Mali har på kort tid vært åsted for væpnede angrep fra ytterliggående islamister. I helga har Brussel i Belgia vært i unntakstilstand med soldater i gatene og stengt undergrunnsbane av frykt for et «alvorlig og umiddelbart» angrep, ifølge statsminister Charles Michel, som settes i sammenheng med angrepene i Paris. Alle skoler i hovedstaden holdes stengt i dag.

Bortsett fra når det gjelder Paris og Brussel, som synes å ha et felles miljø av ytterliggående islamister, er det uklart om det finnes noen organisert sammenheng eller bare et tilfeldig sammenfall i tid mellom disse massedrapene på uskyldige. Det kan være ulike grupper som har inspirert hverandre. Den Islamske Staten (IS) har tatt ansvaret for hendelsene i Beirut og Paris, men det er ikke klart om dette er planlagt av lederne i IS i Syrias og Irak eller om opplegget i Paris og kanskje Brussel er europeisk hjemmesnekring. I Mali er gruppa Al-Mourabitoun, med tilknytning til al-Qaida, utpekt som skyldig. Uansett har krigene i Syria og Irak, samt delvis Libya, stor tiltrekningskraft på misfornøyde islamister i Europa som søker livets mening i «hellig krig».

Men det er nå opp til etterforskere, etterretningstjenester, påtalemakter og domstoler å finne de skyldige og om det finnes noen sammenheng i alt dette. Imens må vi leve i en viss frykt og være aktsomme, men etter beste evne holde hodene kalde. Vi må forsvare rettsstaten og våre friheter som er nettopp det som de ytterliggående islamistene forakter mest ved våre europeiske samfunn.

I Belgia, som både er hovedsete for EU og NATO, skulle vi tro statsminister Michel og hans statsråder har hørt vekkeklokka kime - på såvel fransk, nederlandsk og tysk, hadde vi nær sagt. Landets ledere har vært så opptatte av språkstrid, kampen mellom landsdelene Flandern, Vallonia og Brussel og å i det hele tatt av å snekre sammen regjeringer i mange år at de øyensynlig ikke har sett en felles fiende vokse fram iblant dem. Nå er det virkelig alvor i det splittede landet.

Samtidig med denne frykten opplever Europa den store strømmen av flyktninger. Det er krevende for de politiske lederne å holde nødvendige oppmerksomhet om to så store utfordringer samtidig, og det er nødvendig å ikke blande dem sammen. De som er på flukt rømmer i hovedsak fra de samme politisk-religiøse kreftene som truer europeerne på hjemlig jord. Krigen mot IS trappes opp. Da gjelder det å lære av feilene i Irak, Libya og Syria.