Debatt: Grønn energi

Unødvendig polarisering rundt vindkraft

Miljøvennlig vindkraft til beste for strømkunden

KOMMET FOR Å BLI: La vindkraften utvikles til beste for strømkundene og naturen, i et velfungerende marked der vi tar miljøhensyn og fordeler verdiene bedre enn i dag, skriver innsenderen. På bildet, vindturbinene i Midtfjellet i Fitjar kommune. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix
KOMMET FOR Å BLI: La vindkraften utvikles til beste for strømkundene og naturen, i et velfungerende marked der vi tar miljøhensyn og fordeler verdiene bedre enn i dag, skriver innsenderen. På bildet, vindturbinene i Midtfjellet i Fitjar kommune. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpixVis mer
Meninger

Forslaget om en nasjonal ramme for vindkraft, og konflikten rundt 14 vindturbiner på Frøya, har skapt et voldsomt engasjement over hele landet. En unødvendig polarisering – som vi dessverre er blitt altfor vant til på energiområdet – gjør at vi har mistet et viktig perspektiv av syne: Hvordan legge til rette for miljøvennlig og rimelig fornybar energi til beste for framtidas strømkunde? Det er nemlig flere gode grunner til at vi som strømkunder trenger vindkraften.

Samtidig må vi være klare på at nye kraftverk må bygges der miljøkonsekvensene er akseptable, når det faktisk er behov for ny produksjon og slik at lokalsamfunnet får en rimelig del av verdiskapingen.

Knut Kroepelien
Knut Kroepelien Vis mer

La oss starte med miljøkonsekvensene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterte i april et omfattende faglig grunnlag for vindkraft i Norge, hvor konsekvenser både for mennesker og natur er samlet. NVE peker på 13 områder de mener egner seg særlig godt for vindkraft i Norge. I tillegg til gode vindressurser og begrensede miljøkonsekvenser, trengs det strømnett med kapasitet til å ta imot ny kraftproduksjon.

NVEs nasjonale ramme er ikke en utbyggingsplan, men en anbefaling av hvor prosjektutviklerne bør rette blikket sitt. Søknadsprosessene vil være like omfattende som før. Kravene til konsekvensutredninger, høringer og folkemøter vil være like strenge. Lokalsamfunnene vil ha like stor innflytelse på beslutningene som i dag. En oversikt fra NVE viser at av de 91 konsesjonene som allerede er tildelt, har én vært mot det lokale kommunestyrets vilje.

Fornybarnæringen vil nå bidra med faglige innspill for å få et best mulig grunnlag for å finne miljøvennlige løsninger i detaljerte konsesjonssaker. En ramme kan ikke erstatte dette. Vi mener det er mange områder i Norge som egner seg godt miljømessig for vindkraft.

På Frøya i Trøndelag er det skapt inntrykk av at lokaldemokratiet er overkjørt av vindkraftutbyggeren i en slik konsesjonsprosess. Det stemmer ikke. Kommunen har støttet prosjektet aktivt i 17 år og uttalt seg positivt i alle høringsrunder. Antall vindmøller er redusert fra 63 til 14 i dag. Møllene er blitt høyere, men samlet naturinngrep er blitt mindre. Når det er gitt konsesjon etter alle demokratiske og juridiske spilleregler, må både kommune og lokalsamfunn respektere dette. Ellers blir det umulig å bygge noe som helst i Norge – enten det er veier, kraftlinjer eller industri.

La oss så se på behovet. Trenger strømkunden egentlig mer fornybar energi, når vi har så mye vannkraft? Bakteppet er dagens nordiske kraftoverskudd, men også elektrifisering av transport og industri som våre viktigste klimatiltak. I tillegg ønsker vi nye datasentre og kraftintensive industribedrifter velkommen til Norge. Det skaper arbeidsplasser og inntekter.

Vannkraften vår er inne i en fase med behov for fornyelse. Det beste for strømkunden i et slikt komplekst bilde er å unngå nye kostbare, politiske mål for utbygging og tilhørende støttesystemer for modne fornybarteknologier. Når behovet i markedet øker, vil fornybarnæringen levere lønnsomme utbygginger til lavest mulig kostnad for kunden.

Det er derfor riktig å avvikle el-sertifikatordningen og andre støtteordninger, samtidig som vi selvsagt også raskt faser ut støtte til fossil energi og styrker EUs klimakvotesystem for en riktig CO2-pris. Ellers får vi overinvesteringer som verken er gode for naturen eller strømkunden. Flytende havvind er i dette bildet en spennende, umoden teknologi med høye kostnader, som ikke kan respondere på et slikt kundebehov, men i et lengre FoU-perspektiv åpne nye globale næringsmuligheter for Norge.

Så, til behovet for en rimelig fordeling av verdiskapingen. For samfunnet er det nå avgjørende at vi får på plass et skattesystem som ikke favoriserer visse typer fornybarinvesteringer og sikrer konkurransekraft.

I dag betaler, for eksempel, vannkraft grunnrenteskatt på helt normal avkastning, mens vindkraft ikke betaler grunnrenteskatt i det hele tatt. Dette til tross for at begge utnytter fellesskapets naturressurser.

Hvis begge blir underlagt mer av det samme skatteregimet, med grunnrenteskatt bare på superprofitt, vil de beste prosjektene for utvidelse av vannkraftverk konkurrere med de beste vindkraftprosjektene. Da får samfunnet mest igjen for pengene – og staten øker på sikt sitt grunnlag for skatteinntekter.

Fornybarnæringen ser også at lokalsamfunnet bør få en mer forutsigelig og transparent andel av verdiskapingen enn i dag, for eksempel gjennom en naturressursskatt. Utfordringen er at samlet skattetrykk ikke må skremme grønne investeringer over til Sverige. Denne debatten vil skyte fart med Sanderud-utvalgets rapport som legges fram til høsten.

Vindkraften er kommet for å bli. La den utvikles til beste for strømkundene og naturen, i et velfungerende marked der vi tar miljøhensyn og fordeler verdiene bedre enn i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.