TAR EN PAUSE: 30. oktober blir det ikke lenger mulig å benytte seg av UberPop i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
TAR EN PAUSE: 30. oktober blir det ikke lenger mulig å benytte seg av UberPop i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Unødvendig taxikonflikt

Når Uber forlater Norge ved slutten av måneden, viser det at politikerne har mislyktes i møte med ny og utfordrende teknologi.

Meninger

Fra og med mandag 30. oktober vil UberPop, den vanligste av Ubers tjenester, bli gjort utilgjengelig i Norge. Det ble klart i går, da skyssformidleren kunngjorde at deres billigste alternativ tar en pause fram til nye regler for persontransport er på plass.

Til NTB sier sjef for Uber i Norge, Carl Edvard Endresen, at Uber vil komme tilbake med tjenester som normalt så fort begrensningen på antall løyver fjernes. Men inntil da er det slutt for UberPop i Norge.

Det er synd. Drosjemarkedet fungerer ikke, og har sultet etter nye modeller og bedre konkurranse. I juni viste blant annet en rapport fra Statistisk sentralbyrå at prisene for å kjøre taxi er 50 prosent høyere i Oslo enn i resten av landet. For tett befolkede Oslo er det et symptom på et marked hvor noe er fullstendig galt.

Det har heller ikke manglet på anbefalinger om hva man kan gjøre med det. I 2015 fastslo Konkurransetilsynet at «dagens regulering av drosjemarkedet legger ikke til rette for effektiv konkurranse og produktivitetsvekst», og foreslo å fjerne løyveplikten. Det samme konkluderte Delingsøkonomiutvalget med da de leverte sin utredning.

Men det er ikke bare ekspertisen som har reagert på det norske rammeverket for persontransport. Tidligere i år slo også EFTAs overvåkningsorgan ESA fast at drosjeløyveordningen ikke bare gjør drosjetilbudet dårligere for norske forbrukere, men også bryter med EØS-reglene om fri konkurranse.

UberPops tilbaketrekning fra det norske markedet skjer like før regjeringen skal levere sitt svar til ESA. 27. oktober er siste frist samferdselsdepartementet har fått. At Uber går høyt ut nå, kan ikke tolkes som annet enn et forsøk på påvirke norske myndigheter. Det betyr likevel ikke at det er et illegitimt press. At de trekker seg ut på denne måten er for så vidt i tråd med det som har framstått som regjeringens mål.

Samtidig illustrerer det hva som skjer når myndighetene setter seg på bakbena i møte med ny teknologi. Usikkerhet og konflikter oppstår, og forbrukerne må lide. Istedenfor å samarbeide med Uber for å få til ordnede forhold, automatisk innrapportering av sjåførenes inntekt og et system for pensjons- og forsikringsordninger, har man dyttet virksomheten over i gråsonen.

Der må det skje en kursendring, skal Norge være et land åpent for innovasjon – også i møte med nyskapning som utfordrer dagens modeller og krever at vi tilpasser rammeverket.

Den kursendringen bør helst komme allerede 27. oktober.