I kronikken «Unaturlig å la babyer gråte» 28. februar går Kristine G. Hardeberg, firebarnsmor og ammehjelper, til frontalangrep på etablerte behandlingsformer mot søvnløshet hos barn. Det er særlig Ferbermetoden som får unngjelde.

Denne metoden innebærer ifølge henne en insensitiv og hjerterå ignorering av barnets gråt om natta, som resulterer i at stresshormonet kortisol skyller gjennom barnets hjerne og påfører hjerneskade. Barn som utsettes for Ferbermetoden lærer at det ikke får hjelp når det trengs, noe som leder til psykiske vansker seinere i livet, får vi vite. Selv de modifiserte versjonene av Ferbermetoden, hvor man jevnlig ser til barnet når det gråter om natta får stryk. Om barnet sees til hvert 10. minutt er det ikke godt nok, da ett minutt i en babys verden er som en evighet, skal vi tro Hardeberg. Hardeberg mener også det er unaturlig at barn fra seks måneders alder sover på eget rom.

Hardeberg må selvsagt respekteres for sine ideologiske standpunkt og for sin tilnærming til søvn hos barn. Imidlertid ser ikke Hardeberg ut til å ha samme respekt for dem som har en annen tilnærming. Hun framstiller veldokumenterte behandlingsmetoder som skadelige og påstår at foreldre gjør en stor feil om de lar barn fra seks måneders alder sove i eget rom.