Unyttighet som trussel

DET ER MED INTERESSE

Oslo Røde Kors følger med i «integreringsdebattene» rundt ungdomsgrupper med annen etnisk bakgrunn. Vi kjenner svært mange unge med migrasjonsbakgrunn som jobber med sine sosiale holdninger, fremtidsdrømmer og skolen på en måte som gjør at vi får dyp respekt for dem. De har fulgt skolegangen med foreldre uten de samme forutsetningene for oppfølging som etnisk norske foreldre har.

Det er beklagelig at gjengdannelser skjer og at ungdomskriminaliteten blomstrer i form av barneran. Imidlertid opplever Oslo Røde Kors at handlingene kan tildels årsaksforklares.

NOEN FÅ

, men samtidig for mange i Oslo by, føler seg vedvarende unyttige, ubruklige samt sliter med ensomhet og sorg. Noen har også krigstraumer. Dersom disse spesielle minoritetsgruppene ikke får kvalifisert hjelp og støtte, er veien kortere ut i mørket som heter: Barneran, dopdealing, vold og vinningsforbrytelser. Symptomatisk for en del unge som roter seg bort i destruktive fritidssysler er at de føler og opplever å ikke bli gitt muligheter. De faller igjennom i møte med skoleverket, arbeidsmarkedet og psykiatrien. Et eksempel er enkelte somalisk ungdommer. En del unge vi kjenner tilknyttet denne minoritetsgruppen har få håp om et verdig, godt og rikt liv i Oslo. Røde Kors opplever at utviklingspotensialet er stort i forhold til mårettede forebyggende tiltak. Prisen å betale for ikke å ta disse sårbare ungdomsgruppene på alvor er dyre akuttplasseringer, sprengte budsjetter i barnevern, økte sosiale utgifter, selvmord, flere barneranere, økning av vold og drap begått av mennesker som ikke får skikkelig hjelp til sine psykiske lidelser. Det er bemerkelsesverdig rart at det går såpass bra med tanke på hvor ille noen av disse ungdommene har det i sine daglige liv.

Vi har en felles stor utfordring knyttet til å ta vare på disse vanskeligstilte ungdommene. Storbyene produserer for mange tapere. Årsakene ser ut til å dreie seg om manglende målrettet og forebyggende handlekraft på tvers av bydelene. Kun ved at mange av oss har et genuint ønske om å sluse større ungdomsgrupper ut av unyttigheten og stille krav, vil vi se nedgang i barneransproblematikken.