Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: «Petter i fengsel»

Uovertruffent av «Petter uteligger»

Norske fengselsforhold er ikke akkurat «Prison Break». Heldigvis.

I FENGSEL: Petter Nyquist tar seeren med bak murene i Halden fengsel i sin nye dokumentarserie. Video: TV 2 Vis mer

TV: Petter Nyquist, bedre kjent under det noe uheldige tilnavnet «Petter Uteligger», satte ny standard i norsk dokumentarfilm da han en novemberkveld forlot familien for å leve femti dager på gata.

Målet var å komme inn på Oslos uteligger- og rusmiljø, og det tok ikke lang tid før hans håndholdte kamera ble det norske folks kikkhull inn i en av samfunnets minst belyste randsoner.

«Petter i fengsel»

5 1 6

Dokumentarserie

4. mars
Beskrivelse:

Petter Nyquist tar seeren med inn bak murene. Dokumentarserie i sju deler.

Kanal:

TV 2 og TV 2 Sumo

«En riktig så rik serie hvis man er villig til å ofre fengselsaction for sterke, menneskelige møter.»
Se alle anmeldelser

Noe av seriens vellykkethet må nok tilskrives Petters mot og karisma, og derfor er det ikke annet enn gledelig å se at han er tilbake igjen med ny serie.

Denne gangen står fengselet for tur. Valget falt på Halden høysikkerhetsfengsel, som smykker seg med et internasjonalt ry som «verdens mest humane fengsel».

Kritikerne vil helst kalle det for et hotell. Det gjør også en av seriens innsatte, men han påpeker raskt at man likevel blir en god mann av å sitte inne.

Så har et såkalt hotell et rehabiliteringspotensial, og er fengselet virkelig et? Det er to av flere spørsmål som Petter har satt seg fore for å undersøke.

Fra innsida

Petter sjekker inn, parat med videokamera og sin walraffske holdning om at «skal man komme så nært mulig inn på de innsatte, må man behandles som en».

Først ute er obligatorisk, vaskeekte kroppsvisitering. Deretter inntakssamtale og innlåsing på et besøksrom som i de neste 30 dagene er hans egen celle.

Petter tar altså et betraktelig lenger steg inn i fengselslivet enn NRKs «Helene sjekker inn». Her er Helenes strikkegenser og medlidende utspørring avløst av fengselets egne joggebukser og kameratslig preik, ispedd aldri så lite lekeslåssing.

BLIR «INNSATT»: Petters håndholdte kamera gir et nyanserikt bilde av virkeligheten innenfor murene, mener vår anmelder. Foto: Thomas Løberg / TV 2
BLIR «INNSATT»: Petters håndholdte kamera gir et nyanserikt bilde av virkeligheten innenfor murene, mener vår anmelder. Foto: Thomas Løberg / TV 2 Vis mer

Det gjør at mennene, for ja, det er bare menn her, tør å fortelle hva de har på hjertet.

Vi blir kjent med et knippe menn. Noen er veteraner, andre sitter inne med sin første dom, men de alle er lommekjente i fengselets indre justis. Som seere blir vi opplært i uskrevne regler og i fengselets hierarkiske ordning der pedofile befinner seg, som kjent, nederst på rangstigen.

Vi får varierende innsikt i dommene som førte dem til høysikkerhetsfengselet, men de slår oss som sympatiske, menneskelige og selverklært håpløse typer. Disse menneskemøtene, om det så er på cella eller i solveggen, gjør hele serien.

NY GIV: Thomas (36) var en av deltakerne i TV 2-programmet «Petter Uteligger: fra gata til Nordkapp», som vant Gullruten-prisen for beste reality. Her snakker han om hvordan livet har endret seg siden, og om drømmer for framtida. Video: Ingrid Cogorno Vis mer

Gjøkeredet

Det er ikke et selvfølgelig likhetstegn mellom norsk kriminalomsorg og god underholdning. Halden fengsel er ikke akkurat «Prison Break» eller «Orange Is the New Black»; serier som gir et like misvisende bilde av fengselslivet som «House» framstiller diagnostisering.

Uansett: Innlåsing og tomme fellesarealer er ganske håpløs underholdning, derfor anbefaler jeg heller å skru på et nysgjerrig, sosiologisk blikk for å få noe ut av denne dokumentarserien.

De innsatte byr på viktige perspektiver. Det fortelles om egne erfaringer med å falle mellom to stoler: Helsevesenet og straffe-etat. Helst skulle de ha blitt plukket opp av en offentlig instans tidligere i livet.

På et tidspunkt leser en av de innsatte en fagbok om psykiatri, og har sitt å si om dem som blir «dopet ned og sikler i sofaen». Som om det er en løsning.

Dødtid

Ellers skjer det ikke så fryktelig mye. Man kommer ikke utenom av at et fengselsopphold går ut på å slå i hjel mye dødtid. Umiddelbart er det mest truende elementet den overmannende klaustrofobien. Ikke at den er noe å kimse av.

Etter to ukers tid merker Petter store forandringer: Dårlig søvn, laber korttidshukommelse, apati.

Fengselsbetjenten bemerker også forandringene, og Petters egen soningssyke blir seriens viktigste kommentar i debatten om isolasjon som straff.

Petter følger så de innsatte etter endt soningstid. Hva møter dem ute?

Som oftest går det i damer, gjengmiljøer og rus. Eller barn og behandlingsplass. Friheten viser seg å være den virkelige prøvelsen.

«Petter i Fengsel» er en riktig så rik serie hvis man er villig til å ofre fengselsaction for sterke, menneskelige møter.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!