PODKASTDAMENE: Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne er Norges ledende humorpodkastere. I høst gjør tester de hvordan det går når de gjør forsøkslaben live. Foto: Både Og AS
PODKASTDAMENE: Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne er Norges ledende humorpodkastere. I høst gjør tester de hvordan det går når de gjør forsøkslaben live. Foto: Både Og ASVis mer

Upolert fra lekegrinda

Podkasten er det nye humorlaboratoriet.

Kommentar

Utenlands har det vært et fenomen lenge, men nå er podkasten som humorarena i ferd med å befeste seg også her til lands. Lisa Tønne og Sigrid Bonde Tusvik har allerede rukket å skape 85 sendinger av sin «Tusvik & Tønne». Nå har de tatt innspillingen til Latter-scenen. En tirsdag i måneden denne høsten skal de teste podkasting med publikum til stede.

NÅR TEKNISKE KRAV og kostnadskrav er nær ikke-eksisterende kan også inntjeningskrav settes til et minimum. Podkasten er rask å produsere og rask å distribuere. Alt som trengs er en stemme og en opptaker. Geografiske begrensninger blir irrelevante. Christoffer Schjelderup og Thomas Anthun Nielsen skaper sin ukentlige «Tidig» i Bergen, men interesse, ikke bosted, avgjør hvem som hører den. Slik bygges publikumsbaser, samtidig som komikere får anledning til å spisse sin profil.

IKKE HAR podkasten sceneshowets ambisjoner heller. Uten dyre billetters publikumsforventning står komikeren enda litt friere enn på standupscenen. Uten redaktører over seg kan de herje mer enn i radiostudio. For kontrakten med publikum er enkel: Dette er et forum for spontanitet. Perfeksjon er ikke et mål. Den som lytter gjør det vel vitende om forutsetningene. Ingen venter det samme refleksjonsnivået som i et mer forberedt show. Dagsaktuelle hendelser kan kommenteres mer eller mindre mens de pågår.

FOR KOMIKERE som Tusvik & Tønne, som har sans for å avdekke dobbeltmoral og dobbeltkommunikasjon (egen og andres), er tilfanget av aktuelt materiale mer enn stort nok til å fylle en time i uka. Disse damene har aldri lidd av feighet, men formatets rammer tillater dem å være enda litt frekkere. Øyeblikkets innfall trenger ikke styre de konklusjoner de ender opp med, og også materiale som er godt og grundig forberedt får preg av impulsivitet. Komikeren kan snakke tilsynelatende direkte og ufiltrert, og lytteren får fryde seg over å være en av de interne, en av dem som kjenner til. Hvor hun vil, når han vil.

SLIKT SKJERPER improvisasjonsevnene. Poenger, anekdoter og formuleringer kan tas vare på og videreutvikles. Oppbyggingsmetoder og sammenbindingsstrukturer trår klarere fram, og med det, en bevissthet om hvilke virkemidler som fungerer når. Det gjør podkasten til øvingsrom og forskningslab samtidig. Men en felle finnes. Om eksperimentarenaen blir for likt ferdig produkt, om forsøkene mistas for endelig resultat, mister den også verdi som laboratorium og lekekasse. Da må eksperimenteringen finne nye fora.