Upolert og personlig

Dystert og revitaliserende.

CD: Voldsestetikk, sakrale stemninger og bunnløs aggresjon er gjennomgangstonen når Brandon Schieppati og hans menn staker ut ny kurs for den etter hvert så mettede metalcore-scenen. Der dyre produksjoner og teknisk briljans har en tendens til å stjele fokus, er det de gode låtene som står i sentrum på «The Truth». Sammen med tidligere Anthrax-gitarist, Rob Caggiano, har sekstetten skrudd sammen et lydbilde som låter overraskende upolert og personlig. Der band som Shadows Fall skjeler til klassisk metal, legger Bleeding Through mer vekt på thrash-nerven fra helter som Slayer og det øvrige Bay Area-kollektivet. Gjengen går heller ikke av veien for å utfordre konvensjonene ved å inkorporere store og svulstige synth-arrangementer. Pompøst på papiret, men uhyre effektivt i sammenhengen. Schieppati er ingen nytelse å høre på når han legger av seg brølevokalen og skal synge pent. Heldigvis er ikke disse innslagene så hyppige at de ødelegger helheten. Balladen, «Line in the Sand», blir heller ikke ført opp på plussiden, men med høydepunkter som «For Love and Falling», «The Painkiller» og «Dearly Demented», er dette garantert et album som vil hevde seg på metalfronten i 2006.