Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Upopulær forskning

Hvilket ansvar har norske forskningsmiljøer for å forske på upopulære spørsmål? Hvor stort samfunnsansvar er det rimelig å forvente at forskere tar når upopulære og uønskede resultater skal publiseres?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I VÅR KULTUR I DAG har det nærmest blitt en fundamental sannhet at vi har stor personlig kontroll over vår egen helse. Lever man sunt og spiser riktig, fortjener man ikke å bli syk, og om du har en livsstil preget av feit mat kan du skylde deg selv om helsa blir dårlig. Dyder skal belønnes, og laster skal få sin straff. Denne holdningen påvirker selvfølgelig også våre forskere og hva de velger å forske på. Det er derfor en ganske stor mulighet for at forskningsresultater som bekrefter individets kontroll over egen helse får større oppmerksomhet enn forskningsresultater som trekker i motsatt retning. Når studier motbeviser eller ikke finner slike sammenhenger mellom mat og helse nekter vi å tro på dette. Eller vi leter etter alternative forklaringer, såkalte feilkilder, slik at vi slipper å ta akkurat denne undersøkelsen alvorlig. I sum stiller dette store etiske krav til hvordan vitenskapelige miljøer velger ut og behandler sine forskningsprosjekter, og formidler sine resultater til publikum.

ET EKSEMPEL SOM illustrerer disse utfordringene er Women%s Health Initiative, en aktuell helseundersøkelse i USA. Denne undersøkelsen fulgte 160.000 kvinner mellom 50 og 79 år i en periode på over 10 år, og kunne nylig legge fram sine resultater. Resultater som er omstridte fordi de går på tvers av konvensjonelle oppfatninger og offentlige råd om helse og livsstil: D-vitamin og kalsiumtilskudd gir i motsetning til hva man skulle tro ingen påviselig effekt i forhold til bruddskader blant disse kvinnene, og tilskudd av kalsium er ikke bare ufarlig, men kan gi økt risiko for nyrestein. Høyde og lav kroppsvekt, altså det å være lang og slank, gir derimot påviselig økt risiko for bruddskader. Å leve på en diett med lavt fettinnhold over lang tid gir ingen statistisk signifikant reduksjon i risikoen for å bli rammet av for eksempel brystkreft eller hjertelidelser av ulike slag. Kvinner som lever på en diett med lavt fettinntak, har også samme relative vekt, andel av diabetes, insulinnivå, m.m. Man blir altså verken sunnere eller slankere av å redusere fettinntaket betydelig i forhold til de som spiser vanlig amerikansk mat. Andre ideer om dietter som for eksempel «Middelhavsdietten», «Blodtypedietten», eller de som fokuserer på mettede og umettede fettsyrer, har aldri blitt testet på samme nivå som dietter med lavt fettinnhold i denne undersøkelsen. Disse andre diettene kan derfor kun regnes som arbeidshypoteser, ikke fakta om hva som påvirker vår helse.

FORSTÅELIG NOK fikk disse resultatene stor oppmerksomhet da de ble publisert, og de ble også gjenstand for mye kritikk, siden de i stor grad gikk på tvers av etablerte sannheter om hvordan kosttilskudd, fiber og fettinnhold i maten påvirker helsen vår. Forskerne bak undersøkelsen ble beskyldt for å vise lite samfunnsansvar, og å sette flere års holdningsskapende arbeid i forhold til et sunnere kosthold i fare. Mange mente at man nå ville skape et falskt inntrykk av at folk ikke trenger å tenke over hva de spiser, og at folk flest ikke ville oppfatte nyansen om at det fortsatt ikke er godt for helsen å være ekstremt overvektig, så lenge det ble kjent at det ikke var noen helsemessig gevinst i å leve på en diett med sterkt redusert fettinntak. Ansvarlige myndigheter mer enn antydet at resultatene burde behandles med stor varsomhet. Siden undersøkelsen slik sett skapte problemer for gjeldende ideologi om at man er individuelt ansvarlig for sin egen helse, er det i dag stor usikkerhet om man noen gang vil kunne få finansiering til en tilsvarende studie igjen.

LIGNENDE PROBLEMER HAR oppstått i forhold til annen forskning på mat og helse. I en ny sammenlignende studie av de siste 40 års forskning på Omega3, kom det fram at Omega3 ikke reduserer risikoen for kreft eller hjerteproblemer, at Omega3-tilskudd kan gi økt kolesterol, og øke faren for blødninger brukt sammen med aspirin og lignende former for smertestillende midler. I tillegg viser det seg at det ikke er likegyldig hva som er kilden for Omega3-produktene. Sel, og andre dyr som befinner seg høyt i næringskjeden, har større forekomster av kvikksølv og andre miljøgifter enn fisk. Dette kan også være et problem når oppdrettslaks brukes som kilde for Omega3. Det å være «flink» til å spise Omega3 gir altså ingen påviselig helsegevinst i forhold til et normalt kosthold uten tilskudd, og kan på noen spesielle områder skape økt risiko for sykdom.

PROBLEMSTILLINGEN SOM HER melder seg med stor tyngde for hjemlige forskningsprosjekter, er om våre krav til vitenskapelig etikk medfører at vi bør stille strengere krav til undersøkelser som går på tvers av populære hypoteser om sammenhenger mellom helse og livsstil. Et annet spørsmål er om forskere bør la være å publisere negative resultater fra forskning på oppdrettslaks eller Omega3 av generelle samfunnshensyn. Skal norske forskere ta hensyn til at norsk oppdrettsnæring og lakseeksport kan bli truet om man rent hypotetisk finner helseskadelige mengder miljøgifter i oppdrettslaks fra en bestemt region av landet? Burde forskeren ta hensyn til at det å spise fisk generelt er sunt, og at en publisering av et slikt funn kunne føre til at færre spiste fisk? Forutsetningen er selvsagt at den giftige fisken uansett ikke vil bli levert til markedet.En strategisk forsker kan forsøke å unngå å havne i slike dilemma. Dette kan enkelt gjøres gjennom bare å søke etter å bekrefte populære hypoteser. Lag hypoteser som bare ser etter helsefremmende stoffer i laksen, så er du sikret prosjektstøtte i lang tid. Unngå hypoteser som er egnet til å skape uro hos befolkningen. Publiser bare populære resultat. Fokuser på det positive. Er det stor politisk motstand til bruk av forsøksdyr i forskningen kan det lønne seg bare å forske på litt ekle dyr. Rotter vil fungere bra, griser er ok, hunder og katter er fy. Er det omstridt å forske på stamceller fra fostre og befruktede egg? Ingen fare: lag en hypotese om at det kanskje er mulig å høste stamceller fra voksne, så er finansieringen sikret, og du slipper å ta hensyn til problematiske spørsmål om etikk ved livets begynnelse.

NORSKE FORSKNINGSMILJØER har i dag en klar utfordring i å formidle til bevilgende myndigheter og offentligheten at det også er viktig å forske på upopulære ting. Og siden finansieringen av forskningsprosjektene er avhengig av at både hypotese og resultatet er politisk spiselig, er det kanskje heller ikke underlig at man hopper bukk over slike problemstillinger. Som kjent vil også de som bevilger penger til forskningen helst ha sine fordommer bekreftet, ikke avkreftet. Slik kan man fortsette å late som at man er «frie og faglig uavhengige», og at man ikke kan få helseproblemer om man bare tar sitt individuelle ansvar og spiser lite fett, mye kalsium, kosttilskudd og Omega3. Det blir jo uansett veldig kludrete om bildet som er skapt av at man er personlig ansvarlig for å få ulike såkalte livsstilssykdommer ikke stemmer.FAKTA Forskningsdagene arrangeres fra 22. september- 1. oktober i regi av Norges forskningsråd. Under festivalen presenterer over 1000 arrangementer forskning på utradisjonelt vis over hele landet. Dagbladet trykker fra en serie kronikker som belyser forskningens rolle. Tidligere kronikker: 22.9: Arvid Hallén: Kritisk kunnskap om klimaendringer.