Uppdals missing link

De diktene av Kristofer Uppdal (1878-1961) som nå presenteres i bokform for første gang, ble skrevet på 1920-tallet -   en epoke i dikterens løpebane som hittil har ligget i mørke.

  • Viktig bok, visjonære dikt, skriver Helge Torvund i anmeldelsen.

    -  Med Uppdals dikt fra 20-tallet framme i lyset, kan historien om den modernistiske lyrikken i Norge skrives for alvor, sier Jan Erik Vold, som har satt sammen utvalget og kommentert det. Han minner om at det faktisk også er hundre års jubileum for Uppdals debut i år.

    -  Det vil gå opp for mange at Uppdal var han som overtok stafettpinnen fra Sigbjørn Obstfelder. Uppdal selv forsto denne forbindelsen. Han var den eneste norske poeten som skrev minnedikt da Obstfelder døde.

    Heimlaus

    Hittil har det vært en hull i Uppdals lyriske produksjon mellom «Altarelden», samlet i 1919-1920, og «Galgeberget» (1930), innledningen til den såkalte Kulten-trilogien.

    -  Det som kommer imellom blir en slags «missing link», sier Vold. -  Den store overraskelsen var å finne de vare eksistensialistiske diktene om den såkalte «heimlaus-guden». Uppdal var inne i en fase der han hadde mistet alt. Han ble umyndiggjort og tvangsinnlagt på Gaustad Sykehus i 1927, og dermed mistet han hjemmet sitt, kona, de to barna som var igjen etter at det tredje døde som ettåring. Jeg kan ikke komme på noe større fall enn dette i norsk litteratur.

    På Gaustad

    -  Hvorfor gikk det så galt?

    -  Han var totalt overarbeidet. Han var samtidig veldig ambisiøs og visste at han var bedre enn sine samtidige. Han jobbet som journalist i avisen «17. mai», men røk uklar med flere kolleger. Han følte seg forfulgt, og svarte med å være voldelig. Kollegen skjønte at han var på tuppa og meldte ham ikke til politiet. Men Uppdal gikk til politiet -   og meldte dem! Han ble også møtt med en isvind i litterære kretser. Han brøt til slutt sammen. Han følte at alle var imot ham.

    -  Hvor ble diktene skrevet?

    -  Stort sett på Gaustad, der han var til 1929. De inneholder fantastiske skildringer av splittelse og fortvilelse. Han bruker ikke ordet schizofreni, men «tvigangaren». Han skrev verdenslitteratur, men hadde ikke et menneske å vise det til. Med Kulten-diktningen ble han en profet og gud. Da henvendte han seg ikke lenger til leseren i dialog. Guder holder enetale. 20-talls diktningen er noe helt annet. Heretter vil det være umulig å skrive en sammenfatning av norsk lyrikkhistorie uten å gi Uppdal en framskutt plass.

 JUBILEUM:  Det er i år 100 år siden Kristofer Uppdal debuterte. Både «Kvæde» og «Ung sorg» kom i 1905.  Foto: Scanpix
JUBILEUM: Det er i år 100 år siden Kristofer Uppdal debuterte. Både «Kvæde» og «Ung sorg» kom i 1905. Foto: Scanpix Vis mer
NY BOK: Jan Erik Vold går utrettelig i front for den diktningen han tror på. Nå utgir han ukjente dikt av den store poeten Kristofer Uppdal.