Som en ivrig fotballsupporter, kan jeg med stolthet si at mitt eget fotballag, Hapoel Tel Aviv, vanligvis har 3 eller 4 spillere som ikke er jøder. Dette er mer enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi, skriver den israelske ambassadøren i Norge. Foto: NTB scanpix.
Som en ivrig fotballsupporter, kan jeg med stolthet si at mitt eget fotballag, Hapoel Tel Aviv, vanligvis har 3 eller 4 spillere som ikke er jøder. Dette er mer enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi, skriver den israelske ambassadøren i Norge. Foto: NTB scanpix.Vis mer

Upresis og feilaktig fremstilling om rasisme i Israel

Det er underlig å se hvordan enkelte personer i deler av den offentlige debatten presenterer forenklende generaliseringer om komplekse interne og eksterne anliggender hva gjelder Israel.

Meninger

Nok en gang blir det tydelig hvor enkelt det er å fremsette grove påstander om Israel uten å fremlegge kilder. Det er underlig å se hvordan enkelte personer i deler av den offentlige debatten presenterer forenklende generaliseringer om komplekse interne og eksterne anliggender hva gjelder Israel. Retorikken er ofte problematisk, der synsing og udokumenterte påstander blir brukt som premisser for egen overbevisning. I dette tilfellet inneholder kronikken så mange feilaktige opplysninger at det hele rett og slett blir pinlig. Vi kan jo f.eks. informere om at navnet på den 18 måneder gamle palestinske gutten som ble drept i den barbariske mordbrannen 31. juli, het Ali Saad Dawabsheh, og ikke Yedioth Aharonoth som er en av Israels største aviser.

Når det gjelder rasisme og fotball er det utvilsomt at fotballaget Beitar Jerusalem har et problem. Faktum er at dette er et unntakstilfelle. Israelsk fotball er tvert imot en suksesshistorie når det kommer til integrering mellom jøder, muslimer og kristne. Som en ivrig fotballsupporter, kan jeg med stolthet si at mitt eget fotballag, Hapoel Tel Aviv, vanligvis har 3 eller 4 spillere som ikke er jøder. Dette er mer enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi.

I 2006 var jeg i Paris for å se kampen mellom Hapoel og Paris Saint Germain (noe overraskende vant vi 4-2). I løpet av kampen ropte noen av PSG-fansen «Død over jødene». Det var noe ironisk da to av målene vi scoret var ved den arabisk-kristne spilleren Salim Tuana, et mål ved jødiske Elyaniv Barda og et mål ved muslimske Walid Badir. På den tiden var Badir forøvrig kaptein både på Hapoel og landslaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne episoden gir en langt bedre beskrivelse av realitetene innen israelsk fotball, enn den skammelige opptredenen til noen Beitar-fans. Uten å ta dem i forsvar er det på sin plass å bemerke at det i den samme kampen mot Charleroi i Belgia ropte hjemmepublikumet «Send jødene til gasskammeret», så rasismen var ikke enveis. Dessverre viser denne episoden, som den jeg opplevde i Paris, at rasismen lever i europeisk fotball. Rasismen rettes mot mørkhudede, jøder og muslimer, så det var ingen åpenbar grunn til at von der Lippe skulle utpeke Israel særskilt.

For å være litt pirkete; Beitar-fansen kastet ikke «lysbomber», men fyrverkeri av en type som ofte brukes på europeiske fotballbaner.

Von der Lippe omtaler Beitar-fansen og avdøde Meir Kahane (ikke Kane som von der Lippe skriver) som «ultra-Zionister». Dette stemmer ikke; Kahane var en rasist. I strid med klisjeene som ofte presenteres finnes ingen fellesnevner mellom sionisme og rasisme. 

Kronikkforfatteren skriver at gruppen til Kahanes barnebarn «skal også ha stått bak drapet» på Muhammad Abu Khudair. Dette er uriktig. De skyldige i denne saken har allerede blitt pågrepet.

Til slutt, en personlig kommentar; i motsetning til hva von der Lippe hevder, sa jeg på møtet hvor vi begge var til stede at det er personer i Israel som mener at bosettingspolitikken er problematisk. Det jeg la til, og som hun utelot, var at til tross for denne oppfatningen mener fremdeles de fleste av disse at den underliggende årsaken til konflikten ikke er utbygging på Vestbredden, men det å nekte å anerkjenne Israel som nasjonalstaten til det jødiske folk