|||ALBUM: Bluegrass er bluegrass, hvor man enn kommer fra på kloden. Ila Auto har sine forbilder i fjellene i Tennessee, men har på denne plata valgt å skrive norske tekster til egne komposisjoner.

Over elvaUten å miste farten i denne tut-og-kjør-musikksjangeren, skaper de et brukbart byalternativ til en del andre norske countryrockband, som har en tendens til å synge tekstene sine på en eller annen bygdedialekt.

Man kunne kanskje snakke om et mer urbant uttrykk, der bydeler og gater i Oslo stiger opp fra felegnikkingen, gitar- eller dobroløpene, mandolin, vaskebrett og særlig banjoen, som stadig klukker muntert bak vokalen.

«Grønland» sjangler hardtrockende gjennom ølbeltet som krysser Akerselva mellom «Teddy's og Grønlandsleiret», mens «Fagerborg» er hyllet inn i et mer romantisk og uoriginalt skjær.

«Alle dør, men ikke alle lever» er et fint refreng, holdt opp mot et «hult», effektivt lydbilde.

Best er bandet når vokalen er røff og hardkokt og både tekster og komp er lagt i et råskårent leie, som i åpningssporet med den herlige tittelen «Creedence på kassett», med linjer som «Jeg har brent av alle pengene på sprit og dynamitt/alle vet, alle sammen vet, at her omkring går alle rundt med samma hemmelighet».