Uredd og særegen debutant

En lovende, i passasjer imponerende, novellesamling.

Med sine nærskildringer av det fysisk ekle har Røed en sjelden evne til å skape et nesten kvalmende ubehag hos leseren, som når hun skildrer snegler som eter opp en hage eller katteavføring klint utover stuegulvet. Mange av novellene har ingredienser som likner krim, og da uten at «mysteriet» løses, men igjen dette helt særegne «Røedske» ubehaget og en pirrende, nesten skrekkaktig hverdagsstemning.

Perspektivet er ulikt - fra barnets til gamlehjemkvinnens - en forsøksvis spredning som i passasjer blir noe villet. På sitt absolutt beste, og mest «tidsoverbevisende», er Røed når perspektivet er den mistilpassede dataspillende tenåringens; kvisete og kvapsete med skittent hår og potetgullfett rennende nedover kinnene. Skildringen av den mystiske tenåringsslappheten som og bærer i seg en hjelpeløs fortvilelse er helt topp.