Uredd redaktør

De påsto at han risikerte å kaste Sverige ut i krig med sine skriverier.

PAR I KRIG:  Jan Troells film "Dom over død mann" beskriver forholdet mellom Torgny Segerstedt og Maja Forssman. Foto fra filmen.
PAR I KRIG: Jan Troells film "Dom over død mann" beskriver forholdet mellom Torgny Segerstedt og Maja Forssman. Foto fra filmen.Vis mer
Kommentar

Sveriges kong Gustaf V hadde innkalt redaktør Torgny Segerstedt til audiens på slottet for å advare ham mot å skrive kritisk om nazistenes krigføring. Redaktør Segerstedt fortalte i ettertid at han fikk en sterk følelse av at Stockholm med slottet og hele regjeringsbygget var en forstad til Nazi-Tysklands Berlin. Nå kommer filmen om Sveriges kanskje mest berømte pressemann.

«Dom over død mann» heter Jan Troells film om Torgny Segerstedt (1876- 1945). Mannen som i egenskap av redaktør i Göteborgs Handels- och Sjõfartstidning sto opp mot Hitler og alt hans vesen fra tidlig på 1930-tallet, portretteres her i sobre svart-hvitt bilder. Den svenske filmen får ingen vanlig kinodistribusjon i Norge, men blir vist som Månedens film i september på cinematekene over hele landet.

Den uredde redaktøren framstilles i filmen som en skarp, prinsippfast og ofte kjølig person, mer oppmerksom mot sine tre hunder enn mot sin norskfødte kone Puste. Han la ikke skjul på at han hadde et kjærlighetsforhold til jødiske Maja Forssman, som var gift med avisas styreformann, Axel Forssman.
 - Hva har hun som ikke jeg har, spurte hans vansmektende kone. - En avis, lød svaret. Det var dramatikk i familiære omgivelser og ved taflene i det lokale overklassemiljø i Göteborg.

Filmens fortelling er ikke først og fremst det pressehistoriske. Den er bygd over Kenne Fants Segerstedt-biografi, og den danske forfatteren Klaus Rifbjerg har også hatt en finger med i manuset. Men bakteppet er så dramatisk at det hører organisk med i mannens psykologiske utvikling. De politiske begivenhetene klippes inn som autentiske dokumentarsnutter i filmen: Hitlers maktovertakelse i 1933, Riksdagsbrannen i Berlin. I redaktørens faste spalte I dag omtalte Segerstedt allerede 3. februar 1933 Hitler som en «förolämpning», en fornærmelse som all verdens politikere og presse ble tvunget til å beskjeftige seg med. Artikkelen medførte et rasende og truende telegram fra Hermann Göring.

Hans antinazistiske skriverier fortsatte med konsekvens etter utbruddet av andre verdenskrig, tross trusler om annonseboikott og sensur fra den nokså tyskvennlige svenske regjeringen under statsminister Per Albin Hansson. Kong Gustaf V advarte mot Segerstedts «forblindede hat mot tyskerne». Kongen fryktet et angrep mot et Sverige som ikke ville være i stand til å forsvare seg mer enn et titall dager: «Och jag har ingen lust att irra omkring i skogerna medan man skjuter efter mig som man gjorde med min kusin Haakon av Norge».

Redaktøren insisterte på at han skulle overleve Hitler. På dødsleiet ble han fortalt at Hitler var død. Det var en hvit løgn. Hitler overlevde ham med 30 dager.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.