Offentlig vs privat

Uredelig om private barnehager

Historien om barnehagesektoren er en suksesshistorie, og de private barnehagene står for mye av suksessen.

SUKSESS: Historien om norsk barnehagesektor er en suksesshistorie. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
SUKSESS: Historien om norsk barnehagesektor er en suksesshistorie. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer
Meninger

Private barnehager har en stor del av æren for at titusener av foreldre i årene etter barnehageforliket kunne sende sine aller kjæreste til en barnehage i stedet for en ufaglært dagmamma. Når Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie tar et oppgjør med disse barnehagene, er han flinkere til å bruke adjektiver enn til å forholde seg til fakta.

Historien om norsk barnehagesektor er en suksesshistorie. For 20 år siden var det stor mangel på barnehageplasser. Familier som var ferdige med foreldrepermisjonen var tvunget til å velge mellom en dagmamma og å la en av foreldre – oftest mor – bli hjemme.

Åtte år etter barnehageforliket i 2003 gikk ni av ti barn i alderen 1-5 år i barnehage. Nesten to av tre nye plasser i denne perioden ble etablert av private aktører.

I dag kan foreldre velge mellom et stort mangfold av gode barnehager, og de kan ha visshet om at barna deres er i de beste hender i et trygt og pedagogisk miljø mens de selv er på jobb. Ni av ti foreldre er fornøyde med barnehagen deres barn går i. Tilfredsheten med barnehagene er atskillig høyere enn med resten av utdanningsløpet. Og tilfredsheten med de private barnehagene er aller høyest.

De private barnehagene har også spart skattebetalerne for store summer de siste ti årene. «Samlet sett viser beregningene at det offentlige har spart rundt 2,3 milliarder hvert år ved å benytte private barnehager i stedet for kun kommunale,» konkluderer Agenda Kaupang i en rapport fra 2018.

Noen av dem som bidro til den store utbyggingen av sektoren har i ettertid tjent penger. Dette har særlig kommet til uttrykk når de på et tidspunkt har solgt virksomhetene og eiendommene sine.

Hva angår folkets oppfatning av private aktører i offentlig velferd, er vår erfaring at man får svar alt etter hvordan man spør.

Det er lett å forstå at mange stiller seg kritiske når private aktører, i et fargerikt ordskifte, blir påklistret adelig tittel, og enkelthendelser fra sektoren presenteres som representative. Det som er mindre til å begripe er hvordan Magnus Marsdal tegner et bilde av sektoren som ikke stemmer med fakta når vi antar at han vet bedre.

Derfor er det på sin plass å rydde opp med noen vesentlige opplysninger:

Marsdal hevder at «søkkrike barnehagebaroner» underbetaler lønn og pensjon. For å underbygge påstanden henviser han til en utredning som ikke berører private barnehager, men derimot privat barnevern. Det er direkte uredelig.

Faktum er at mer enn 95 prosent av ansatte i private barnehager er omfattet av en tariffavtale som er anbefalt av de ansattes organisasjoner. PBL-tariffen fra hovedoppgjøret i 2018 gir bedre minstelønn til 23 av 24 eksempelansatte enn det KS-tariffen gir. Også pensjonsytelsene i PBL-området er fullt ut konkurransedyktig med det som tilbys i offentlig sektor.

Marsdal hevder at barnehagene har en årlig avkastning på 28,3 prosent av investert kapital. Faktisk.no undersøkte påstanden i desember i fjor og konkluderte med at den var delvis feil.

I faktasjekken ble det dessuten påpekt at avkastning på innskutt kapital ikke er noe godt mål for lønnsomhet i barnehagesektoren. Driftsmarginene i sektoren er helt på linje med marginene i andre tjenesteytende bransjer. Det unnlater Marsdal å nevne.

Marsdal forsøker dessuten å marginalisere de «små idealistiske gründerne» og hevder at makten i barnehagesektoren blir konsentrert i store kjeder. Hva han mener med makt, er for oss litt uklart. Men uansett er fortsatt de enkeltstående barnehagene i stort flertall i sektoren. Seks av ti private barnehager inngår ikke i noe konsern. Og den største private aktøren eier rundt fire prosent av norske barnehager.

Også de store aktørene i bransjen har gjennomgående gode barnehager og bidrar med veldig mye positivt i sektoren. Store aktører kan bidra til profesjonalisering, og kvalitet som utvikles i et konsern med stor skaperkraft kommer ofte hele sektoren til gode.

Det er positivt og helt naturlig at tjenester som i hovedsak finansieres av det offentlige, settes under lupen. Det finnes eksempler på at barnehageeiere har beriket seg selv urimelig på bekostning av kvaliteten i barnehagetilbudet. Slike eiere har ingen plass i en sektor som vår. PBL ønsker derfor visse endringer i de økonomiske reguleringene i sektoren, slik at vi i enda større grad sikrer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling brukes i tråd med formålet.

Vi har blant annet tatt til orde for et nytt og mer treffsikkert finansieringssystem som blant annet vil gi kommunene muligheten til å avkorte tilskudd til barnehager som ikke leverer forventet kvalitet eller ikke kan dokumentere lønns- og pensjonsytelser for sine ansatte på nivå med det som er standarden i bransjen.

Å rive i stykker en av de mest velfungerende sektorene vi har, vil imidlertid ikke gi mer velferd for skattepengene. Det vil ikke gi bedre og mer mangfoldige barnehager. Og det vil ikke være i småbarnsfamilienes interesse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.