Private barnehager har en stor del av æren for at titusener av foreldre i årene etter barnehageforliket kunne sende sine aller kjæreste til en barnehage i stedet for en ufaglært dagmamma. Når Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie tar et oppgjør med disse barnehagene, er han flinkere til å bruke adjektiver enn til å forholde seg til fakta.

Historien om norsk barnehagesektor er en suksesshistorie. For 20 år siden var det stor mangel på barnehageplasser. Familier som var ferdige med foreldrepermisjonen var tvunget til å velge mellom en dagmamma og å la en av foreldre – oftest mor – bli hjemme.

Åtte år etter barnehageforliket i 2003 gikk ni av ti barn i alderen 1-5 år i barnehage. Nesten to av tre nye plasser i denne perioden ble etablert av private aktører.

I dag kan foreldre velge mellom et stort mangfold av gode barnehager, og de kan ha visshet om at barna deres er i de beste hender i et trygt og pedagogisk miljø mens de selv er på jobb. Ni av ti foreldre er fornøyde med barnehagen deres barn går i. Tilfredsheten med barnehagene er atskillig høyere enn med resten av utdanningsløpet. Og tilfredsheten med de private barnehagene er aller høyest.