ALBUM: Det er ingen overdrivelse å si at Bent Sæther og Hans Magnus Ryan har gjort norsk rock til det bedre de siste 28 årene. Først og fremst gjennom sitt virke i Motorpsycho, men også gjennom sine tallrike sideprosjekter. Nå er det derimot Motorpsycho det handler om igjen.

«The Tower» er bandets første med nykommer Tomas Järmyr bak trommesettet. Han har store sko å fylle, men det later til at han har tatt utfordringen på strak arm. Det spruter godt av spillet hans. Første del av dette albumet er viet grandios progrock, hvor «Bartok of the Universe» avstedkommer som en av de mest monumentale i denne runden.

Samtidig som Motorpsycho har klare ledetråder - det er mye King Crimson, Jethro Tull, Yes og Camel her, er det umulig å høre dem for noe annet enn Motorspycho. Så sterk er den akkumulerte signaturen de har opparbeidet seg gjennom tre tiår, hvor de har råket borti alt fra punk og indie, til vestkyst, shoegaze og prog.

Mesteparten kommer til overflaten i en eller annen form i løpet av dette dobbeltalbumet, som i stor grad virker å være en ganske intuitiv affære. Låtene utvikler seg i den retningen det faller seg naturlig og bandet følger på.