Den store taperen i parlamentsvalget i Catalonia 21. desember er Spanias konservative statsminister, Mariano Rajoy. Han gjorde et tilsynelatende lurt trekk da han 27. oktober tok i bruk paragraf 155 i Grunnloven og avsatte Catalonias regjering, satte landsdelen under formynderskap og utskrev et raskt nyvalg. Håpet var å få de katalanske velgerne til å avvise president Carles Puigdemont og hans regjering av katalanske separatister. Dermed ville faren for løsrivelse være over. I de knappe to månedene som visestatsminister Soraya Sáenz de Santamaría fjernstyrte Catalonia fra Madrid møtte hun ingen motstand blant de offentlig ansatte; alt gikk som vanlig. Det var ikke tid til noe annet enn valgkamp. De tre partiene som hadde regjert og erklært Catalonia uavhengig, måtte motvillig delta i et valg som de var imot.

Men så kom dommen fra de katalanske velgerne. Deltakelsen nådde en alle tiders topp på 82 prosent. Legitimiteten er sterk.

I landflyktighet i Belgia kunne Puigdemont med stor rett feire en seier. De tre partiene som støttet hans avsatte regjering vant igjen reint flertall og gikk bare svakt tilbake. Hans eget valgforbund, Sammen for Catalonia (JxCat), fikk 34 seter og er størst blant uavhengighetspartiene, foran Catalonias Republikanske Venstreparti (ERC), som fikk 32. Det lille anti-kapitalistiske Kandidaturet for Folkelig Enhet (CUP) fikk 4. Sammen fikk de 70 av de 135 setene i salen, der 68 gir reint flertall.