Urent trav, Ringdal!

FILDELING: Talsmann for Piracy Kills Music-kampanjen og kommunikasjonsdirektør i Norsk Rikstoto Kjell Terje Ringdal er i Dagbladet 22. februar harm over min kritikk av Piracy Kills Music. Så irritert er Ringdal, at han galopperer over tastaturet for deretter å vrinske ut en ironisk og bitter kommentar om min inkompetanse, mine påståtte «tunge analyser» og Bergen. Intet mindre.

Ringdal er heller ikke snauere enn at han også benytter sjansen til å beskrive sin egen imponerende fortreffelighet. Ringdal mener at Piracy Kills Music-kampanjen har vært tidenes mest vellykkede internettkampanje. Så hvordan våger jeg, en kommunikasjonsrådgiver fra Bergen, å kritisere hans mesterverk, hans opus magnum?

Bakgrunnen for min kritikk var to oppslag i Dagbladet hvor Jørgen Munkeby fra jazzmetalbandet Shining (desember 2007) og Joakim Haugland fra Smalltown Supersound (februar 2008) sier at de små aktørene og nisjeselskapene nå begynner å få ulevelige forhold, og at den frie nedlastingen fører til vanskelig kår for de små selskapene. Fra før av har vi visst at platesalget har minket år for år på 2000-tallet, og at den lovlige nedlastingen ikke har klart å kompensere for dette tapet. Nå kjenner også de små selskapene dette på kroppen.

Det er ingen tvil om at fri nedlasting skaper trøbbel for plateartistene, og dette skrev jeg også i mitt debattinnlegg, selv om Ringdal ikke klarte få det med seg. Jeg mener at det er viktig å synliggjøre dette problemet.

Jeg er allikevel uenig i hvordan kampanjen har utformet sitt budskap og hvordan dette budskapet er distribuert. Jeg mener at Ringdals nulltoleranseretorikk om at gratis nedlasting er på linje med tyveri av bananer, kun er med på å skjerpe frontene og forverre situasjonen for de plateselskapene han jobber for.