- Urettferdig og umoralsk

Spredningen av aids innebærer et politisk brennbart og meget alvorlig spørsmål: - Hvordan kan vi sikre at mennesker i fattige land også får ta del i globaliseringens fordeler? Mens legemiddel-industrien har gjort store framskritt, blir 95 prosent av de hivsmittede holdt utenfor.

- DETTE VIL BLI et av de heteste politiske spørsmålene i framtida: Hvordan kan vi sikre at mennesker i fattige land også får ta del i globaliseringens fordeler? Mens legemiddelindustrien har gjort store framskritt for å utvikle nye medisiner, blir 95 prosent av de hivsmittede holdt utenfor. Dette berører mange spørsmål: Patentbeskyttelse er nødvendig for å få selskapene til å investere i ny forskning. Internasjonale handelsreguleringer sørger for slik beskyttelse, men legger også bånd på hva det enkelte land kan gjøre. For 20 år siden ville ikke folk i Afrika hatt peiling på at disse medisinene eksisterte.

I dag, når informasjon spres globalt, vil en hivsmittet person i Zambia vite at det finnes medisiner som kan redde livet hans. Vi må opprette en ny kontrakt mellom legemiddelindustrien og samfunnet.

- Hvilken suksess har dere hatt så langt med å få legemiddelindustrien til å sette ned prisen?

- Vi har overbevist dem om å sette ned prisen med 90 prosent, men det utgjør fremdeles 1000 dollar i året pr. person. Vi har fått til slike avtaler i Senegal, Uganda og Rwanda. Disse avtalene vil omfatte langt færre mennesker enn jeg hadde håpet. Prisen er fremdeles for høy. De rike landene må inngå nye kontrakter. De må innebære at medisinene selges til land i sør til noe over kostpris.

- BILL GATES spurte i Davos hvorfor myndighetene i verdens land ikke samarbeider med større energi for å utvikle en vaksine mot aids. Hvorfor er de så motvillige til dette?

- Normalt blir en vaksine utviklet av private selskaper. Men de har ikke gjort jobben sin, noe som i økonomiske termer må kalles en markedssvikt. Dette har tre årsaker: Den ene er at dette er en usikker vitenskap. Risikoen er ekstrem. I dag vet vi ikke engang om det er mulig å utvikle en vaksine mot hivviruset. Men den eneste måten å få vite det på, er å prøve. For det andre selges vaksiner innen offentlig sektor, slik at prisene er fastsatt av myndighetene. De viktigste markedene er i utviklingsland, så selskapene tenker kanskje at profitten ikke er høy nok. For det tredje - og dette er et typisk amerikansk problem - er selskapene redde for ansvaret hvis noe går galt. Selskapene kan gå konkurs hvis folk blir smittet etter å ha tatt vaksinen. De vil saksøke selskapene og få milliarder i erstatning. Hvis privat sektor ikke kan gjøre jobben, må myndighetene trø til i vaksineforskningen, sier Piot, som tror det kan ta opptil ti år før en vaksine er på markedet.

- EN TING myndighetene kan gjøre, er å minke gjeldsbyrden til de fattigste landene. Hvor viktig er dette for å bekjempe aids?

- Sett i et rent aidsperspektiv, trenger Afrika minst tre milliarder dollar hvert år til forebyggende arbeid og grunnleggende helsetiltak. Hvor skal de pengene komme fra? De må først og fremst komme fra landene selv, dernest fra bistandsgivere i andre land. Afrikanske land bruker fire ganger så mye penger på å betale utenlandsgjelden sin som på helse og utdanning til sammen. Det betyr at de har svært lite å gå på i budsjettene sine.

AIDS-OFFER:  Thabo (som betyr Happy på engelsk) er 9 måneder og skal dø av aids. Han har det vondt når han skal bli stelt av Joyce. Sammen med 33 andre småbarn venter han på døden på et barnehjem i Johannesburg.Foto: TOM W. CHRISTIANSEN
AIDS-OFFER: Thabo (som betyr Happy på engelsk) er 9 måneder og skal dø av aids. Han har det vondt når han skal bli stelt av Joyce. Sammen med 33 andre småbarn venter han på døden på et barnehjem i Johannesburg.Foto: TOM W. CHRISTIANSEN Vis mer

- Den enorme gjelden tapper offentlig sektor, og fører til at myndighetene ikke kan investere i sosiale tjenester og utdanning, noe som i seg selv vil minske kontinentets sårbarhet for aids.

Spredningen av aids understreker et poeng som allerede er overbevisende dokumentert: Uten gjeldslette - og jeg vil si en fullstendig sletting av gjelda - kan Afrika som kontinent aldri gjenreises.

Jeg er generelt ikke tilhenger av å sette betingelser, men i dette tilfellet må vi sikre at pengene brukes til helse og utdanning, ikke til våpen.

- I Kongo står minst seks armeer mot hverandre. Er det en direkte sammenheng mellom krig og spredning av aids?

- Ja. Historisk sett ledsages enhver væpnet konflikt av spredningen av seksuelt overførte sykdommer. Krig innebærer ikke bare å drepe mennesker. Den fører også med seg voldtekt og seksualisert vold. Krigen fører mange mennesker på vandring. Sex er ofte den eneste strategien for overlevelse, for å skaffe penger. Det er da aids sprer seg. Det er en klar sammenheng mellom konflikt og spredning av hivviruset. Nå når aids har skapt millioner av foreldreløse barn, kan sykdommen i seg selv bli en kilde til sosial uro og konflikt. Dette er grunnen til at FNs sikkerhetsråd tre ganger på ett år har diskutert aids som en trussel mot stabilitet og sikkerhet. På dette området har Norge gjort en god jobb.

- Selv om statistikkene for spredning av aids er fryktelige, er det noen land som har hatt en viss framgang, som Uganda, Zambia og Senegal. Hva har de gjort riktig?

- I flere av verdens fattigste land er det færre som blir smittet nå enn for 5- 10 år siden. Uganda er det beste eksempelet. Landet har redusert antallet nye infeksjoner med over 50 prosent. Over 15 prosent av den voksne befolkningen var hivsmittet. Nå er tallet 8 prosent. I Zambia og i deler av Tanzania kunne vi i fjor dokumentere en tilsvarende tendens. Historien er den samme overalt: Innsatsen virker, spesielt for unge mennesker. Det tar fire til fem år fra vi setter i gang aggressive kampanjer til vi kan se en nedgang i nye infeksjoner. I Senegal har de hele tida lyktes med å holde antallet infeksjoner på et svært lavt nivå - rundt én prosent av befolkningen. De startet allerede i 1985 med massive utdanningsprogrammer. Det førte til en betydelig endring i seksuell atferd. Det spesielle i Senegal er at religiøse ledere har engasjert seg - de fleste muslimer, men også katolikker. Hvis alle hadde startet like tidlig, ville dagens katastrofe vært unngått. Prisen for ikke å handle er enorm.

- UNDER TOPPMØTET I DAVOS sa du at ikke bare individuell atferd, men også institusjonell atferd, må endres. Hvordan?

- Vi må starte med oss selv. Spredningen av aids har ført til at forskjellige FN-organisasjoner jobber sammen i langt større grad enn tidligere. FN har tradisjonelt ikke akkurat vært preget av en tendens til samarbeid, sier Piot.

- Alle institusjoner i offentlig og privat sektor må ta opp spørsmål som gjelder sex og aids. En arbeidsgiver har plikt til å sørge for at de ansatte er friske. Det må gjelde hivforebygging like mye som å fjerne asbest fra arbeidsplassen, sier han.

- Hvilken rolle spiller stiftelsene til milliardærer som Bill Gates og Ted Turner i kampen mot aids?

- Jeg tror at de private stiftelsene, som interessant nok alle er amerikanske - på grunn av skattestrukturen og boomen i aksjemarkedet - spiller en viktig rolle som pådrivere der myndighetene ikke ennå er inne. Bill Gates er den største enkeltdonatoren etter Verdensbanken. Min bekymring - og det fortalte jeg Gates i Davos - er at vi må sikre at stiftelsene jobber etter de nasjonale mål landene selv har satt. Verken penger, personer eller prioriteringer kan komme dalende i fallskjerm utenfra. Midlene må brukes på riktig måte.

I MANGE ÅR HAR PIOT arbeidet som lege i Afrika, både med aids, med personer som er rammet av ebolaviruset og med alle andre varianter av menneskelig lidelse.

- Jeg er blitt imponert over hvordan afrikanske samfunn svarer på aids, ebola, kolera, krig og andre katastrofer. Løsningene ligger i lokalsamfunnet. Det er en enorm styrke. Vi må forsikre oss om at internasjonal bistand ikke undergraver dette, noe som dessverre har skjedd flere ganger. Mange blir deprimerte når de ser elendighet og lidelse. Jeg selv føler at jeg ikke har rett til å klage. Min jobb er å hjelpe. Jeg er - merkelig nok - optimist, sier Peter Piot.

AIDS-OFFER: Thabo (som betyr Happy på engelsk) er 9 måneder og skal dø av aids. Han har det vondt når han skal bli stelt av Joyce. Sammen med 33 andre småbarn venter han på døden på et barnehjem i Johannesburg.Foto: TOM W. CHRISTIANSEN