Urfolkene og skog som forsvinner

Tiramantz har akkurat trådt ut av skogen og ser utover beitemarkene. Hun legger rolig pilene og buen ned i gresset. Med ett er en sjaman-seanse i full gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Hun puster dypt inn, samtidig som hun med hendene nærmest trekker kreftene i omgivelsene til seg og samler dem i den ene knyttnevnen som hun klemmer mot brystet. Hun åpner den andre hånden og ånder ut som om luften skulle slippe ut gjennom denne. Deretter inhalerer hun kraftig gjennom begge knyttnevene samtidig til hun blir stående oppblåst og sprekkferdig, holder inne, for deretter å blåse sakte ut mens hun igjen hjelper til med hendene for å spre den utåndede energien rundt seg i passe porsjoner. Blåseøvelsene oppnår etterhvert en rytmisk samklang mellom inn- og uthaleringer, som om luften utenfor og inne i henne etterhvert finner fram til en slags harmoni. Etter fem minutter er seansen over.

Dette ritualet utøves fordi hun er kommet i kontakt med «hvite områder», beitemarker. Tiramanz og hennes familie er blant de små og mange sårbare grupper av Brasils indianerbefolkning. Den teller i dag ikke mer enn ca. 300000 mennesker. Da erobrerne kom, antas det at de var rundt 5 millioner. Mange folk er blitt utryddet, og den brasilianske antropologen Darcy Ribeiro hevdet at bare fra 1900 til 1957, opplevde mer enn 80 forskjellige folk sitt første møte med nasjonalsamfunnet. Mer enn 50 av disse folkene gikk til grunne, i hovedsak på grunn av sykdommer de ikke hadde noen motstandskraft mot. Tallet på indianere sank i denne perioden fra ca 1 million til mindre enn 200000.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer