Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Uridderlig

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da «Dragon\'s Lair» entret arkadehallene i 1983, dannet det seg lange køer av spillelystne som ville beundre laserdiskvidunderet. Akkurat like mye som spillet dengang var et teknisk mirakel, er dessverre «Dragon\'s Lair 3D» idag - tjue år seinere - håpløst utdatert. Skaperen av serien, Don Bluth (mannen bak «Nimhs hemmelighet» og «Et amerikansk eventyr») er med denne gang også, og setter sitt preg med den tegneserieaktige grafikken- den er for så vidt fin nok, men var imponerende i år 2000- ikke nå. Du spiller den naive og klønete helten Dirk the Daring, som skal redde prinsesse Daphne fra den onde trollmannen Mordroc og dragen Singe. Dirk beveger seg gjennom en lang rekke konsekutive rom som inneholder alt fra banalt enkle utfordringer til enorme påkjenninger- ikke fordi de er mentalt krevende, men fordi det er så fordømt mye pirk i spillet (du dør og dør og dør). At stemmen til prinsessen er verre enn Miss Piggys tarmgnagende gnåling, og resten av lydbildet er slik at spillopplevelsen faktisk blir bedre når alt er stille, gjør ikke ting bedre. Og hør bare på dette: Av en eller annen sjuk grunn har utviklerne lagt hoppeknappen til «Alt»-tasten, slik at et framoverhopp («Alt+W») også, i hvert fall på mitt system, forminsker spillvinduet ned til skrivebordet på Windows (også «Alt+W»). Heldigvis kan knappene omrokkeres, men likevel...